Brenner for Enebakk

VIL TA ANSVAR: ¿ Vi vil ta vare på bygdas grønne verdier, blant annet ved å legge til rette for bruk av bioenergi produsert lokalt her i Enebakk, sier Tidemann.

VIL TA ANSVAR: ¿ Vi vil ta vare på bygdas grønne verdier, blant annet ved å legge til rette for bruk av bioenergi produsert lokalt her i Enebakk, sier Tidemann. Foto:

Artikkelen er over 12 år gammel

ENEBAKK: Tore Tidemann stiller til gjenvalg som ordfører, og håper Høyre får fornyet tillit til å være med å styre utviklingen de neste fire år, for å fullføre det arbeidet de har begynt.

DEL

Tore Tidemann er oppvokst i Oslo, og flyttet til Flateby i 1971. Familien flyttet så til Ytre og bodde der fram til han og kona flyttet tilbake til Oslo i 1996.

Godt kjent

– Jeg er innflytter til Enebakk to ganger, vi vendte tilbake til Ytre i 2002. Der har vi bodd siden, ler Tidemann.

Han er gift og har fire barn, og åtte barnebarn.

– Tre av barna, og seks av barnebarna bor i bygda. Så jeg kjenner godt til hvordan det er å bo i Enebakk.

Han har vært svært aktiv i ulike foreninger siden han flyttet til bygda.

– Det tror jeg er en fordel som politiker, tror han.

Tidemann er tekstilingeniør, og er deleier og daglig leder i et tekstilfirma.

Hovedsatingsområder

Ordføreren har i tillegg til inneværende periode, sittet tre perioder i kommunestyret.

– Hva er det viktigste Høyre i Enebakk vil satse på de neste fire årene?

– Vi i Enebakk Høyre vil at vår velferdskommune skal prioritere det som er de viktigste oppgavene. For oss er det skole, oppvekst, omsorg og miljø, svarer Tidemann.

Skole

Tidemann mener at det er mange faktorer som påvirker elevenes læringsevne.

– Høyre ønsker en prøveordning med heldagskole, der elevene får servert mat. Det skal være et tilbud om kultur- og idrettsaktiviteter i en slik skole, skisserer Tidemann.

Han er interessert i å videreutvikle SFO-tilbudet som en del av en heldagsskoleløsning.

– Det skal være tilgjengelig for alle. Vi er spesielt interessert i å prøve det ut i Kirkebygda. Det kan bidra til å stimulere til tilflytting til kommunens administrative sentrum, forklarer han.

Skoleutbygging

– Ved forrige valg gikk dere inn for en ungdomsskole på Flateby. Det ble det ikke noe av, hvorfor?

– Vi ønsket å få kartlagt et ungdomsskoletilbud på Flateby, men rehabiliteringen av Enebakk ungdomsskole var vedtatt, innleder Tidemann, og fortsetter.

– Nå har vi dekket Flatebys ungdomsskolebehov en god del år framover. På lengre sikt ser vi at ungdomsskole på Flateby blir neste fase.

Høyre er opptatt av at man skal vise respekt for tidligere vedtak om utbygging.

Finansiering

– Når det gjelder Ytre, har vi fattet vedtak om en utbygging av skole på Kvernstua. Det ble vedtatt etter en grundig og faglig gjennomgang av det vi mente ville bli den beste løsningen, sett i en helhet forhold til kommuneplanutkastet, hevder Tidemann.

– Er byggingen av en skole på Kvernstua avhengig av at kommunen selger kommunale tomter?

– Det er viktig å utvikle kommunale arealer, som et bidrag til å dekke en vekst i både investeringer og driftsutgifter i framtiden, svarer Tidemann.

– Men det må være en helhet tilstede, hvis ikke undergraver man muligheten til å bygge skole, men også barnehage og omsorgsboliger.

Videregående skole

Høyre ønsker også å få en videregående skole til Enebakk.

– Vi prøver å være en pådriver overfor Akershus fylkeskommune - både administrasjonen og det politiske miljøet, for å få denne typen skole til bygda vår.

Tidemann mener kommunen har en gunstig beliggenhet, med en regional tilknytning både nord- og sørover.

– Vi har på ingen måte gitt opp tanken, understreker han.

Boligutbygging

Høyre ønsker at alle aldersgrupper skal trives, og ha muligheten til å bli boende i bygda i alle livets faser.

– Vi må legge til rette for en variert boligutbygging, slik at det blir et mangfold av mennesker som bor innen et og samme bomiljø, ivrer Tidemann.

Han mener det beriker bomiljøet for alle generasjoner, og er et bedre alternativ enn når alle som bor i et område er i samme fase i livet.

Mange ulike botilbud

– For bygda er det både sosialt og økonomisk viktig at vi har en god blanding av ulike generasjoner boende i Enebakk. Vi må bygge ut slik at vi kan tilby alt fra store landlige tomter i utkanten av boligsentre, til lettstelte leiligheter og eldreboliger, foreslår ordføreren.

Han mener at i en kommune som Enebakk må man fortsatt kunne bo litt utenfor ønskene fra sentralt hold; om mest mulig bosetting i såkalte knutepunkt.

– Vi må ta vare på den kvaliteten det er å bo fredelig. Vi får lage innfartsparkeringer som legger til rette for bruk av kollektivtransport.

Ingen økning i byggetakten

– Bør kommunen legge opp til et større tempo i boligutbyggingen?

– Nei, men vi kan gjerne få en skjevdeling til fordel for Kirkebygda, for å stimulere veksten her. Flateby og Ytre opplever et større press, siden de ligger nærmere det store arbeidsmarkedet.

Tidemann understreker at man totalt sett ikke skal overskride den vedtatte veksten i utbyggingen med 1,5 prosent per år.

– En variasjon i økningen fra år til år kan godtas, men i snitt skal den ikke overskride den grensen vi har satt. Fra år til annet, kan utbyggingstakten også variere mellom tettstedene, men slik at helheten ivaretas, poengterer han.

Vanskeligste å si nei til

Mange utbygginger har blitt vedtatt, men det ble nei til en kirke på Flateby.

– Er dere for å bygge en kirke på Flateby?

– Personlig var det den vanskeligste saken å ikke finne rom til, men med de utfordringer vi har med investeringer i skole, omsorgsboliger og barnehager, fant vi ikke rom til å prioritere det nå, beklager Tidemann.

– Men det betyr ikke at vi har skrinlagt prosjektet!

Han viser nok en gang til at man skal vise respekt for tidligere vedtak, og følge dem opp når muligheten er der.

Mer politisk styring

Tidemann mener at man i den siste kommunestyreperioden har fått et bedre forhold i arbeidsdelingen mellom politikerne og administrasjonen.

– Jeg er glad for at vi har tatt tilbake den politiske styringen, samtidig som vi har fått til et godt samarbeid med administrasjonen. Det har ført til at vi har klart å snu en vanskelig økonomisk situasjon, argumenterer ordføreren.

– Resultatet er blitt at man har fått en balansert drift, og overskudd satt på fond.

Ikke bekymret

Høyreordføreren er opptatt av det fortsatt må være en helhet i vedtak og disponeringer. Gjør man det, muliggjør man å takle de utfordringer han ser foran seg.

– Da er jeg ikke bekymret for kommunens økonomiske framtid. En helhetlig utvikling av Ytre vil skape vekst i inntektene, som gjør oss i stand til å møte disse utfordringene, forsikrer Tidemann.

Lokal syketransport

– Hva mener dere om syketransporten i kommunen?

– Vi er bekymret for kvaliteten på syketransporten. Før ferien var jeg i kontakt med den nye direktøren for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen. Hun har skrevet brev til direktøren for Ullevål universitetssykehus og bedt ham besvare min tidligere henvendelse, samt å sette seg inn i situasjonen, opplyser Tidemann.

Han har siden nyttår forsøkt å gjøre noe med saken, uten at det har skjedd all verdens.

Bedre veistandarden

Tidemann prøver også i samarbeid med andre kommuner å få satt fokus på veistandarden i kommunen.

– Vi får nå redusert fart til 60 km/t på RV 155 ved Vik, og 40 km/t sammen med fartsdumper på RV 120 på Flateby, nevner han som eksempler på noe man har fått til.

Han er også opptatt å få flere gang- og sykkelveier i Enebakk.

Godt fornøyd

– Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan disse fire partiene har samarbeidet ut fra den politiske plattform, og samtidig har respekt for hverandres hjertesaker, som det noen ganger har vært behov for å markere, erkjenner Tidemann.

Han er stolt av at de har klart å gjenskape politisk styring og handlefrihet.

– Samtidig har vi klart å styrke satsingen på skole, barnehage og kvaliteten i omsorgen.

Han synes det er naturlig at Sp noen ganger kan synes det er vanskelig at de lokalt samarbeider med andre partier, enn det partiet sentralt gjør i regjeringen.

– De har taklet det lokale samarbeidet bra, synes ordføreren.

Ønsker å videreføre jobben

– Høyre ønsker å videreføre det vi har begynt på, men det er velgerne som i valget, og de påfølgende forhandlinger, som til syvende og sist vil avgjøre arbeidsfordelingen i en eventuell flertallsgruppering.

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg kjenner bygda ganske godt, og håper jeg har evnen til å finne gode felles forslag til løsninger til beste for innbyggerne, og framstå som en samlende person, håper Tidemann.

Han oppfordrer alle til å finne ut hva partiene mener, og å bruke stemmeretten, for å kunne påvirke bygdas framtid.

– Jeg brenner for denne bygda, for hvordan enkeltmennesket har det her, og hvordan vi felles kan utvikle den videre, avslutter han.

Artikkeltags