(Telemarksavisa) Overlege ved Sykehuset Telemark og stipendiat, Marjut Anneli Sarjomaa, kan vise til interessante resultater fra en omfattende koronastudie.

391 personer som fikk påvist covid-19 våren og høsten 2020, før vaksinen ble tatt i bruk, er i etterkant fulgt opp med tester en gang i halvåret. Verdt å merke seg er at de aller fleste hadde et mildt sykdomsforløp. Seks prosent av deltakerne var innlagt med korona.

Sarjomaa er ikke i tvil hva som er det viktigste funnet i studien.

Store mengder antistoffer ett år etter

– Etter 12 måneders oppfølging hadde nesten alle fortsatt store mengder av antistoffer i kroppen. Faktisk 94 prosent. Vi konstaterer at ingen har hatt reinfeksjoner i løpet av perioden. Det forteller at immunforsvaret har en større beskyttende effekt enn vi først trodde, sier stipendiaten, som understreker at dette gjelder mest alfa og noen med deltavarianten av viruset.

Antistoffene som produseres er altså en del av kroppens eget immunforsvar, som bidrar til å motvirke sykdom.

– Når skal man vaksinere seg etter korona? Vår studie viser at man kanskje ikke trengte å vaksinere seg så raskt etter gjennomgått korona, sier Sarjomaa, som til daglig jobber som smittevernoverlege.

Hun poengterer at deres studie ikke går imot vaksinen.

– Med vaksine i tillegg, regner man med enda bedre beskyttelse.

Gjennomsnittsalderen på deltakerne i studien er 48 år, men det var også noen eldre. Det hele er et samarbeid mellom Sykehuset Telemark og Sørlandet sykehus.

Smittet uten at de vet?

Framover skal Sarjomaa og kollegene sammenligne antistoffene som kroppen produserer etter vaksinering og kroppens egne antistoffer etter covid-19.

– Vi ser nærmere på hvor mange vaksiner deltakerne har og foretar antistoffmåling. Vi skal også se på blodprøver om deltakerne har vært smittet, uten at de har merket det selv. Vi vet fortsatt ikke hvilket nivå av antistoffer som gir beskyttelse mot smitte.

Det skal også sees nærmere på hva som skiller personer som blir smittet med dem som ikke har blitt det.

– Kjønn, BMI, røyking og mosjon er faktorer vi skal se på. Vi får våre egne data, og det er veldig spennende å sammenligne, sier Sarjomaa.

(Saken fortsetter under bildet)


– Interessant for befolkningen

130 av 391 deltakere i studien er fra Telemark. Resten er fra Agder. Stipendiaten uttrykker stor takknemlighet for innsatsen til samtlige deltakere, samt velvilje fra Sykehuset Telemark som bidro med den første finansielle støtten.

– Det er kontroller hvert halvår i to år. I slutten av desember er vi ferdige med toårskontrollen, som vi håper alle stiller på, sier Sarjomaa.

Hun har hatt god hjelp fra Anne Kristin Møller Fell, som er førsteamanuensis ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. Fell mener studien er viktig for befolkningen.

– Det er norske pasienter med mild covid-19 som er med i studien. Funnene er interessant for vår befolkning, og det gjør at det er viktig å fortsette studien med de samme deltakerne for å se på nivåer av antistoffer etter 24 måneder, uttaler Fell på nettsiden til Sykehuset Telemark.

Fell er også prosjektleder og hovedveileder for stipendiaten ved Sykehuset Telemark.

10. august ble studien publisert hos det internasjonale digitale tidsskriftet, PLOS ONE. Det offisielle navnet er «SARS-CoV-2 antibody persistence after five and twelve months: A cohort study from South-Eastern Norway».

– Alle i hele verden kan lese den gratis på nettet. Det er veldig fint å få ut akademisk informasjon. Spesielt gøy at vi i Telemark og Agder kan bidra med forskning, sier Marjut Anneli Sarjomaa.