I 1935 gikk den siste tømmerstokken i Hobølelva – satte punktum for 400 år gammel historie

Flåte: Her er karene i full jobb. Når bildet ble tatt, vites ikke, men tømmerfløtingen i elva opphørte på 30-tallet.

Flåte: Her er karene i full jobb. Når bildet ble tatt, vites ikke, men tømmerfløtingen i elva opphørte på 30-tallet.

DEL

Smaalenenes Avis: Sist uke tok historielaget i Hobøl opp temaet tømmerfløting, og 40-50 personer hørte Asbjørn Hjorhaugs foredrag.

Beretning om fløtingen

CA Grydeland (f. 1881) har gitt følgende beretning om fløtingen i Hobølelva.

«Det jeg minnes fra jeg var guttunge var fløtingen i Hobøl-elva. Det ga mange gårder en ikke liten ekstra inntekt ved dam og lenserettigheter. Når flommen kom om våren var det stor aktivitet langs elva. Tømmerbunner ble slått ut og fløtingen tok til. Mange menn var i virksomhet. Brukseiere fra Moss hadde inspektører som så til at alt ble slått ut. Tømmerfløtingen var ikke ufarlig,

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Opptatt av historie: Asbjørn Hjorthaug er svært interessert i historie og bruker mye fritid på å finne fram til gamle dokumenter som styrker historien. Det ble et svært utfyllende foredrag om tømmerfløtingen i vassdraget, men avisen gjengir bare små avsnitt fra foredraget.

Opptatt av historie: Asbjørn Hjorthaug er svært interessert i historie og bruker mye fritid på å finne fram til gamle dokumenter som styrker historien. Det ble et svært utfyllende foredrag om tømmerfløtingen i vassdraget, men avisen gjengir bare små avsnitt fra foredraget.

således hendte det at to av eierne av Skjelfoss mistet arbeidere især når tømmeret bant seg. Tømmerfløtingen tok slutt i 1935 da bilene overtok tømmertransporten», skriver Grydeland.

Industritett elvestrekning

– Det hele begynte lenge før Grydelands tid, fortalte Asbjørn Hjorthaug under sitt utfyllende foredrag.

– Vassdraget starter i Østmarka og bar navnet Mors i gammel tid, og dalen ble opp til sen middelalder kalt Mossedalen. Elva renner ut i Vansjø og ved elvemunningen ligger gården Mosseros hvor den store og mektige brukseieren Christian Bergh på 1700- og 1800-tallet holdt til. Fra Mjær til Brekke mølle er det et fall på 50 meter og en rekke stryk og fosser. Det sies at det i forrige århundre trolig var den elvestrekningen med mest industri i landet. Fra Brekke renner det stille og rolig ned til Holo, så kommer Svelgen, Skjelfoss og fossen ved Høyås, fortalte Hjorthaug.

Da tømmeret ble eksportvare, ble tømmerfløtingen virkelig lønnsom. Til rådhuset i Amsterdam gikk det med over 13.600 stokker til å bygge fundament – og mye av tømmeret kom fra Hobøl-skogene. Og Son ble det viktigste ladestedet for hollandske skuter.

Opp- og nedgangstider

Tidlig på 1500-tallet kom vannsagene, og mye tyder på at man i Mosseelva var først ute med å ta i bruk disse sagene. Når oppgangssagene kom til Hobøl vites ikke, men det er stor sannsynlighet for at det var Skjelfoss og Svelgen som var først ute. Opp- og nedgangstider har det alltid vært, og på begynnelsen av 1800-tallet knekte det gamle trelastborgerskapet sammen og bøndene tok selv over skogen og sagbrukene. Det var stadig konflikter og rettssaker, og i 1927 organiserte man seg igjen som en forening, Mosse Saugbrugere.

– Hafslund og Borregaard klarte ikke å foredle de store tømmermengdene i Glomma, så en del tømmer ble tatt fra Øyeren over til Mjær. En tungvint fløting som skapte mange vanskeligheter. Blant annet hadde Chrystie tanker om en jernbane fra Preståa i Enebakk til Jahren i Tomter. Chrystie var botraccorderingen for Hobøl og Svinndalsvassdraget. Han hadde også forslag om flere kanaler, blant annet en fra Skiptvet til Svinndalselva. Men det var Hobølelva som var mest egnet og som hadde mest vann. Det var store partier som kom over fra Glomma til Mjær, og fiolingen som var Pettersson i Moss sitt tømmermerke var godt kjent, fortalte Hjorthaug.

1935 gikk den siste tømmerstokken i Hobølelva. Da var det fortsatt full drift i Glomma. I 1901 fant skjetvingen Arnt Svartedal opp mosemaskinen, noe som underlettet fløtingen. Det ble bygget tømmertunnel ved Eidet, og i 1952 gikk mer enn sju millioner tømmestokker i Glomma. Tømmerfløting ga mange menn fra distriktet arbeid. I dag er det historie.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i kommunen

Artikkeltags