Krepsinga er i gang: – En gang brukte vi utgått sauekjøtt som agn, det likte de

Aleksander Osflaten Abotnes (32), Håvard Wennevold Osflaten (47) og Stein Osflaten (68)

Aleksander Osflaten Abotnes (32), Håvard Wennevold Osflaten (47) og Stein Osflaten (68) Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Gjør som 3.600 andre og lik oss på Facebook

(Smaalenenes Avis:) Håvard Wennevold Osflaten (47) er tredje generasjon som krepser fra familiehytta på Lyseren.

Resultatet etter årets første krepsing ble 10 kreps fanget langs land for Osflaten mandag kveld. Han har krepset fra familiehytta på Lyseren så lenge han kan huske og var overrasket at fangsten var såpass bra.

– Jeg trodde vannet kanskje var litt for varmt, men jeg er fornøyd med de 10 jeg fikk mandag kveld, sier Osflaten.

Det er han og faren Stein Osflaten som står for krepsinga i familien.

Fornøyd med fangsten

Fasiten etter årets første krepsing fra båt ble totalt 28 kreps, hvor kun en ble sluppet ut igjen fordi den var for liten.

– Da har vi totalt 37 kreps og det er jeg fornøyd med, mener Håvard.

Ifølge far og sønn Osflaten var det mer kreps å få tidligere år.

– De siste 3–4 årene har det vært dårlig med kreps, men starten på årets sesong har vært god, forteller Stein.

(Saken fortsetter under bildet)

Stein Osflaten (68) og Håvard Wennevold Osflaten (47)

Stein Osflaten (68) og Håvard Wennevold Osflaten (47) Foto:

De pleier å ha krepselag hvor de spiser krepsen de har fanget.

– Da er det viktig å ha litt øl og en akevitt til, smiler Stein lurt.

De gangene det ikke er nok kreps til alle sper de på med reker.

– Det beste er å kunne slafse i seg kreps uten tilbehør, noen spiser det med loff, men jeg foretrekker kun kreps, forteller Håvard.

Også ektemannen Aleksander Osflaten Abotnes er glad i kreps.

– Jeg liker all sjømat, så kreps er godt. Dette er tredje gang jeg er med på krepsing og det beste året hittil, forteller Abotnes.

(Saken fortsetter under bildet)

Dette er en av 28 kreps Osflaten fikk i teinene sine.

Dette er en av 28 kreps Osflaten fikk i teinene sine. Foto:

Hønekjøtt som agn

De bruker hønekjøtt som agn, men har brukt mye forskjellig agn opp gjennom årene.

– Da jeg var ung brukte vi hvalkjøtt, det var billig og bra agn. Det beste å bruke er mort, men det krever at du har fisket deg opp et lager og det har vi ikke fått gjort i år, forteller Stein.

Et år brukte de lammekjøtt som var utgått på dato og dette skal visstnok ha fungert svært godt som agn for krepsen.

– Men abbor fungerer ikke, det liker ikke krepsen.

Krepsing

Den 6. august åpnet det opp for krepsing.

Sesongen varer til 15. september.

Dersom du finner syk eller død kreps må Mattilsynet varsles umiddelbart.

Det er ytterst viktig at den enkelte krepsefisker tar ansvar for desinfeksjon av utstyr for å hindre spredning av krepsepest.

Kilde: Veterinærinstituttet.

Optimistisk oppsynsmann

Oppsynsmann på Lyseren Thorleif Wennevold (73) har ansvaret for prøvekrepsing. Han fanger kreps som skal måles, sjekkes for sykdommer og kjønnsorteres før de slippes ut igjen.

– Det er grunneierforeningen i samarbeid med Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold som styrer dette. Det har vært mange små kreps i år, og det er bra. Det betyr at tilveksten blant krepsen er god og at bestanden formerer seg, sier Wennevold.

Han opplyser for øvrig at han selv ikke er kjempeglad i kreps, men at han spiser det.

I denne bøtta er det 115 kreps fanget av oppsynsmann Thorleif Wennevold. Disse skal slippes ut igjen.

I denne bøtta er det 115 kreps fanget av oppsynsmann Thorleif Wennevold. Disse skal slippes ut igjen. Foto:

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i kommunen

Artikkeltags