Slik deler du abonnementet ditt med andre i din husstand!

En pilegrim vandrer mot et hellig mål, og etter hvert har vi fått en fin tradisjon for det også her i Enebakk.

Og så er det heldigvis slik at det hellige målet ikke behøver å være Nidarosdomen eller Roma eller Jerusalem eller Santiago de Compostela. Det holder lenge med Enebakk eller Mari kirker, eller som i år: Flateby menighetshus. En pilegrim definer selv sitt mål og sin vandring, den ytre vandringen og kanskje også den indre, og hva pilegrimsvandringen skal få bety for ham eller henne.

Vi rekker kanskje ikke å fordype oss så mye over alt dette i løpet av fire timers vandring en gang i året. Men vi fikk med oss en fin og spesiell blanding, bestående av keltiske bønner, en salme, litt oppdatering om villdyr og korndyrking i bygda vår, og noen historier om gamle plasser og virksomhet i skogen i gamle tider. Og så gikk praten lett og relativt utvunget mellom vandrerne. Ikke så dumt det heller!

Og selvsagt hadde vi med noen pilegrimshistorier og litt pilegrimshistorie – denne gangen knyttet til at det i år er 20 år siden den moderne pilegrimsvandringen tok av for alvor, tydelig markert med oppstarten av Pilegrimsfellesskapet St Jakob i 1996. Den gang var det knapt et menneske som hadde hørt om pilegrimer, og det var ingen selvfølge at Nidarosdomen skulle betraktes som et nasjonalt pilegrimsmål. Og året etter startet den første vandringen fra Oslo til Trondheim.

På vår årlige vandring varierer vi litt på vandringsveiene hvert år, og i år gikk ruten gjennom skogen fra Enebakk kirke til Flateby, altså en mils vei. Vi var drøyt 40 glade pilegrimer som trosset sommerheten og noen regnskurer og vandret med freidig mot frem til rasteplassen ved Festningsåsen. Der var det fortæring av medbrakt kaffe og noen pilegrimshistorier før turen fortsatte nordover.

Arne Rustad er vår faste naturviter, og han har alltid noe nytt å fortelle på våre vandringer. Han ble godt supplert av flere vandrere med gode historiekunnskaper – og god hukommelse. Ved Dammen ble vi møtt av Haugsteinfolket Ellen og Johan Ellingsen sammen med en diger bedehuskjele med kaffe. Her fikk vi mange gode historier fra nettopp dette området med oppdemmede vann som var viktig for driften av cellulosefabrikken på Flateby.

Ved inngangen til det gamle bedehuset ble vi tatt godt imot av Lotte Sandvik og en gjeng med damer fra Frivillhetssentralen. De serverte nydelig lapskaus til de sultne pilegrimene, også dette er blitt en fin tradisjon. Og mens vi spiste fikk vi oppdatert informasjon fra kirkeverge Grete Dihle om hva vi kan vente oss fremover nettopp i dette området.

En stor takk til Frivillighetssentralen, og til alle dere som stilte opp og fortalte gode og nyttige historier!

Tormod Berger