Romerikskommune har landets beste barnevern

Foto:

– Nøkkelen ligger i kommunesamarbeid og ved å lytte til barna.

DEL

– Vi kommer tidlig inn i saker. Samtidig har vi jobbet fram et spesialisert barnevern. Det gjør at vi har svært få plasseringer til fosterhjem, sier kommunalsjef for helse og omsorg i Fet kommune Ingrid Flesland.

Troner på toppen

Fet kommune gjør det nemlig svært bra på årets Kommunebarometer som er en sammenligning av landets kommuner og nøkkeltall basert på hvordan de driver sine tjenester. Fet kommune er i år rangert på 45. plass av alle landets kommuner. Innenfor sektoren barnevern har de fått topp-plassering, skriver Romerikes Blad.

Se rangeringen over Romeriks-kommunene nederst i saken.

Samarbeider på tvers av kommunegrensene

– Vi har et spesialisert barnevern. I stedet for å kjøpe konsulenttjenester er vi opptatt av å bygge egne ansatte, forklarer barnevernsleder Linda Finholt Sigvaldsen.

Fet kommune har innledet et interkommunalt samarbeid med Sørum og Aurskog-Høland. I samarbeidet leder Fet et ressursteam som jobber med endrings- og utviklingstiltak, kartlegging, veiledning og faglig utredning til fosterhjem. De tre kommunene samarbeider også om advokattjenester.

Dette mener de to lederne skaper et mer spesialisert barnevern.

Bygger på egen workshop

Ifølge Ingrid Flesland er det en helt bevisst strategi som ligger bak den barnevernsordningen kommunen har i dag.

– Dagens drift og organisering er noe vi har jobbet med over lang tid. Vi startet en workshop i 2012 der vi la en egen kompetanseplan med nye mål for barnevernet. Den handler i stor grad om hva vi kan gjøre for å bli bedre. Her ønsket vi spesielt å tydeliggjøre verdiene som barna skal bli møtt med. Mer konkret betyr dette at vi har bygget et barnevern der alle jobber etter de samme metodene, noe som gjør at våre klienter skal bli møtt på samme måte, uavhengig av saksbehandler. Gjennom planen «Med hjerte foran» har vi en verdiorientert måte å drive barnevernet på, sier Flesland.

Sigvaldsen legger til at målet har vært å ha en ydmyk og effektiv tjeneste.

– Vi har lyttet til hverandre på tvers av kommunegrensene i tillegg til at vi har lyttet til barna.

Hun mener også at uten konsulenter kommer man tettere på selve driften.

– Mange i barnevernet opplever hets og trusler fra dem som ikke ønsker hjelp eller innblanding. Det handler om å skape gode menneskemøter og relasjoner på tross av at vi må ta upopulære avgjørelser. Det er en sårbar hverdag med hårfine vurderinger hele veien. Vi beveger oss i et landskap der det er svært viktig å også ivareta de ansatte, legger Sigvaldsen til.

– Her er vi stolte av å ha utviklet høyt kvalifiserte medarbeidere til tross for anstrekt økonomi. Vi har per nå bare 12 plasseringer i fosterhjem. Vi mener det betyr at vi har greid å gå tidlig inn med de rette ressursene, legger Flesland til.

Kostra-tallene for Fet viser ifølge kommunal rapport at netto driftsutgifter til barnevernet i fjor var på cirka 19,5 millioner kroner, noe som er en halv million mindre enn i 2017.

Går tidlig inn

Å jobbe forebyggende og fange opp tidlig har også vært en del av utviklingsplanen for kommunens barnevern.

– Blant annet jobber vi nå etter «Tidlig Trygg» som er en tverrfaglig satsing mellom PPT, barnevern og helsetjeneste. Vi har også her utviklet en egen rutinehåndbok. Dette gjør at kommunens medarbeiderbeidere er forberedt hvis man reagerer på noe. Det gjør medarbeiderne tryggere, sier Flesland.

Rådmann Lars Anderas Uglem sier også Fet kommunes politikere har vært flinke til å legge til rette for gode vilkår i barnevernet, og at kommunen generelt har vært opptatt av gode oppvekstvilkår.

– Dette bidrar til å bygge stødige voksne. Vi sitter nå med en kompetanse som er viktig å ta med inn i nye Lillestrøm kommune, sier han.

Samtidig kan vi ikke sette oss ned og hvile på laurbærene.

– Et godt barnevern krever en innsats hver eneste dag. Vi er stadig i utvikling, påpeker Flesland.

FAKTA:

  • Kommunebarometeret fra Kommunal rapport er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 152 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer.
  • Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversiktover hvordan kommunen driver.
  • Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database for 2017.
  • I tillegg er det hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

KILDE: Kommunal rapport.

Nøkkeltallene vurderingen bygger på:

- Andel barn i barnevernet, korrigert for behovet.

- Andel undersøkelser med behandli9ngstid under tre måneder.

Ander undersøkelser med behandlingstid under tre måneder i snitt de siste fire år.

Andel barn i institusjon og fosterhjem.

Andel barn i forsterhjem og institusjon i snitt siste fire år.

Stillinger med fagutdanning per 1000 mindreårige.

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk.

Andel barn under omsorg/omsorgplan.

Andel barn under omsorg med omsorgsplan, siste fire år.

Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år.

Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger. 0-5 år.

Brukerundersøkelser siste fire år.

KILDE: Kommunal rapport.

Slik scorer kommunene på Romerike blant landets barneverntjenester:

Fet 1 plass

Nittedal 22 plass

Rælingen 26 plass

Skedsmo 33 plass

Sørum 40 plass

Aurskog Høland 53 plass

Lørenskog 54 plass

Nannestad 104 plass

Gjerdrum 120 plass

Enebakk 179 plass

Ullensaker 193 plass

Hurdal 230 plass

Eidsvoll 241 plass

Nes 293 plass

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i kommunen

Artikkeltags