(Nettavisen): Strømmarkedet skal egentlig være enkelt: Strømmen flyter fra et prisområde til et naboområde. Fra der den er billig, til der den er dyr.
Det er derfor prisene i Norge må være høyere enn i Tyskland for at eksporten av strøm skal slutte.
Og det er årsaken til at strømmen innimellom flyter fra England til Norge, samtidig som vi eksporterer strøm til Tyskland.
(Saken fortsetter under bildet)
Eksporterer til de som betaler dårligere
Men noe veldig merkelig har den siste tiden skjedd på Østlandet: Strømmen eksporteres til Sverige selv om de har mye lavere priser.
Dette strider med all normal logikk i strømmarkedet.
I forrige uke hadde Sverige (SE3) 25 prosent lavere strømpris enn Østlandet (NO2), men Norge eksporterte nesten 3,5 ganger mer strøm enn vi importerte mellom de to områdene. På ukedagene var det nesten 12 ganger mer eksport enn import.
På onsdag var det spesielt ille. Bransjenettstedet Europower skrev følgende:
– Den største prisforskjellen finner vi sent på kvelden, hvor Oslo har opptil 500 ganger så høy pris som Stockholm. Allikevel flyter det mer enn 200 MW kraft fra høyprisområdet Oslo, til lavprisområdet Stockholm, skriver de.
Ifølge strømbørsen Nordpool var det god kapasitet på overføringskablene den kvelden slik at import av billig strøm mulig.
(Saken fortsetter under bildet)
Samtidig importerte Østlandet enorme mengder strøm fra Vestlandet, som har forhøyet farenivå for strømrasjonering. Dette til en pris som er høyere enn i Sverige.
Forklaringen på dette fenomenet viser det seg at få forstår skikkelig - og enda færre kan gi en god forklaring på.
Norge har fått en «strømtunnel» til Danmark via Sverige
Årsaken til at Norge eksporterer strøm til Sverige, selv om normal logikk sier at vi burde importert billig strøm, skyldes en ny ordning innført i mars. Den gjelder foreløpig bare for Østlandet.
Den kalles for «sumrestriksjon», og er i praksis en løsning der strøm overføres fra Norge til Danmark, via det svenske strømnettet.
Dette er en snikinnføring av en helt ny måte å beregne strømprisen på, kalt flytbasert markedskobling, som skal innføres neste år.
Du kan se på det som en bru eller tunnel som lar kraften flyte gjennom et område med lave priser, til et område med høye priser.
Denne brua er derimot ikke alltid åpen. Når den er åpen, bestemmes av markedet på strømbørsen.
Lilleholt: – Ikke lett å forklare det logiske i hvorfor kraften ikke flyter riktig vei
Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight forteller til Nettavisen at dette er en ordning som ikke er spesielt godt kjent, og at det kan være vanskelig å forklare det logiske i det som skjer.
– Dette er en ordning for de med dypest innsikt. Der ser man på et område i større perspektiv enn akkurat én forbindelse, sier han.
– Eksempelet kan være at kraften flyter fra et høyt prisområde i Norge til Sverige, så flyttes kraften videre til Europa gjennom Sverige. Det vil være en større betydning, enn akkurat utvekslingen som skjer mellom to land eller områder, sier han.
(Saken fortsetter under bildet)
– Påvirker ikke det prisen på prisområdet som er i midten?
– Det handler mer om at man lager en bro gjennom dette området, ikke nødvendigvis fysisk, men det er en form for samfunnsøkonomisk optimalisering, en modell, sammenlignet med en ren overføring mellom to områder. Det kan være vanskelig å se for seg at man ser på flere områder før man optimaliserer, det er det som er bakgrunnen, forteller han.
– Det vil komme mer av dette, når den flytbaserte markedsoptimaliseringen vil komme til Norden i 2023.
– Det høres ut som man setter det normale prisregimet ut av spill?
– Det henger sammen med at man må se på naboområdet til det området man utveksler til, for der kan det være lønnsomt å frakte kraften, og da bør man gjøre det. Hvilken retning kraften går, er med i algoritmen for prisberegning, sier han.
– Det man i praksis har gjort er å sette opp en tunnel fra Norge til Danmark, via Sverige?
– Ja, hvis markedet skulle tilsi det, det er ikke en fysisk tunnel eller kabel, det er rett og slett bare at hvis det er kapasitet til det, så burde kraften transporteres fra Norge til Danmark, uavhengig av hvilken pris det er i Sverige.
Statnett: – Vil være mulig å oftere gi større kapasitet
Nettavisen har spurt Statnett om de kan forklare hva dette fenomenet på en pedagogisk måte. Spesielt lett å forstå er det ikke, men ifølge Statnett handler det i stor grad om utfordringer Sverige har hatt med sitt kraftsystem den siste tiden.
Sverige har over lang tid begrenset kapasiteten i sitt nett, til dels til stor irritasjon fra Statnett.
– Økt flyt øst-vest i Sverige innebar at det har vært begrenset kapasitet mellom NO1 (Østlandet) og SE3 (Stockholm). I slutten av mars innførte Svenska Kraftnät (SvK) sumrestriksjon som binder sammen handel på forbindelsen over Hasle (NO1-SE3) og på Kontiskan (SE3-DK1), skriver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett i en e-post til Nettavisen.
– Restriksjonen innebærer at summen av flyt på de to forbindelsene skal være under en viss grense, men samtidig vil det være mulig å oftere gi større kapasitet på forbindelsene enkeltvis enn hva som hadde vært tilfelle om sumrestriksjon ikke ble benyttet. Inntil man får innført flytbasert markedskobling, vil denne løsningen sikre større kapasitet på disse linjene enkeltvis enn uten sumrestriksjoner, samtidig som driftsmessige hensyn ivaretas i det svenske nettet.
– Hvorfor importerte Østlandet (NO1) mandag 58 GWh fra Vestlandet (NO5), men bare netto 1,7 GWh fra SE3, når SE3 har 1 krone lavere strømpris?
– Denne flyten 15. august er nok et resultat av sumrestriksjoner. DK1 hadde vesentlig høyere pris enn NO1 15. august, og dermed står det lite kapasitet igjen til SE3-NO1. God kapasitet NO5-NO1 gir eksport i den retningen og lik pris i NO5 og NO1, svarer Statnett-talsmannen.
– Kan oppstå fly mot prisretningen
– Hva er det rent praktisk som skjer når prisene i et «mellomområde» holder seg lavt, men eksportkapasiteten likevel ikke benyttes - og man i stedet lager en «tunnel» for dyr strøm?
– Ordningen innebærer at kapasiteten blir benyttet på en slik måte at kraft flyter dit behovet er størst samtidig som en på de ulike forbindelsene kan gis en større kapasitet enn tidligere. Det kan flyte mer strøm mellom områdene totalt sett, men markedssituasjonen vil bestemme hvordan flyten fordeler seg. Det kan oppstå flyt mot prisretningen NO1->SE3 hvis prisen i DK2 er høyere enn prisen i NO1, på samme måte som man kan få flyt mot prisretningen DK2->SE3 når prisen er høyere i NO1 enn i DK2.
– Samlet sett gir sumrestriksjonen en bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten. Dette vil bl.a. være viktig dersom det blir et større behov for import til Norge. Alternativet ville vært at det var mindre kapasitet tilgjengelig for flyt mellom Norge og Sverige når vi importerer derfra.
– Hvorfor har man ikke en slik «tunnel» for strøm fra Nord-Norge (NO4) til Østlandet (NO1) via Sverige?
– Sumrestriksjoner innebærer ikke at strøm sendes "gjennom" et område. De bidrar til mer effektiv utnyttelse av kapasitet. Det er flaskehalsen mellom SE3 og NO1 som begrenser flyten mellom Østlandet og Sverige. Uten sumrestriksjoner ville kapasiteten mellom Norge og Sverige vært lavere som en følge av driftsmessige hensyn i det svenske nettet, sier Holdhus.
– Normalt er det enkelt å forstå priser og flaskehalsinntekter, men hvordan blir det når strømmen sendes gjennom et område med lavere priser?
– Flaskehalsinntektene deles 50/50 mellom nettoperatørene på hver side av forbindelsen. Ved flyt mot prisretning vil det bli en negativ størrelse og det gir fratrekk på inntektene vi får ved flyt fra lav til høy pris som er det normale.