Henning Bergersen i historielaget gir oss en oppsummering av historien før vedtaket om å lage en kulturminneplan ble fattet.
Eneste uten
– Vi har jobbet for å få laget en kulturminneplan i flere år. Allerede på nittitallet, mens Åse Killerud var leder, hadde vi en runde. Så ble saken lagt litt på is, forklarer Bergersen.
Men for rundt to år siden startet arbeidet opp igjen.
– Enebakk var den eneste kommunen i Follo som ikke hadde påbegynt en slik plan. Vi ønsker en kartlegging og gradering av alle kulturminner i Enebakk.
Enklere for utbygger
Bergersen forklarer at det da blir lettere å planlegge utbygging etterpå.
– Da kan man sjekke kulturminneplanen på forhånd, det letter arbeidet for utbyggeren også, påpeker Bergersen, man slipper overraskelser i byggeprosessen.
Han forteller at det er Ole Jacob Holt som har fått jobben med å skrive kulturminneplanen.
Ikke enkeltsaker
Holt forteller at det viktigste er å få en oversikt over hva som finnes i bygda.
– Vi må unngå å se kulturminner som enkeltsaker. Vi må finne ut hva som er spesielt med bygda, og hva det er opp til hver enkelt grunneier å ta vare på.
Holt ser ikke bort fra at det kan komme overraskelser.
– Vi kan finne gamle boplasser, arbeiderboliger og rester av større gods. Kanskje man må ta vare på arbeiderboliger fra 1950- og 60-tallet også, spør Holt.
Mer om arbeidet med kulturminneplanen finner du i ukas avis.