Gå til sidens hovedinnhold

Ny Jølsen-biografi

Artikkelen er over 11 år gammel

YTRE ENEBAKK: I sin nye biografi om Ragnhild Jølsen har Arnhild Skre virkelig tatt pulsen på forfatteren.

I biografien «La meg bli som Leoparden» som slippes 1. oktober har forfatteren, skribenten og historikeren Arnhild Skre fra Ytre dykket ned i Ragnhild Jølsens sinn. Ved hjelp av manuskripter, dagboknotater og brev, mye hittil upublisert, har Skre gravd fram ny kunnskap om forfatterens liv, verk og tiden hun levde i.

Modig forfatter

– Tapet av fyrstikkfabrikken og ærverdige Ekeberg gård var et sosialt fall som Ragnhild Jølsen tok tungt, men det ga henne også stor frihet. Hun var opplevelseslysten og energisk, og hun var en forfatter som jobbet målrettet allerede tidlig, forteller Skre.

–Hun var veldig for seg og så modig at hun skrev under med fullt navn i en tid da mange kvinner brukte pseudonym.

Engasjert i politikk

Tittelen er hentet fra romanen Hollases Krønike der prestedatteren Angelica ber til Gud.

– Angelica undrer seg over at kvinner skal føle skam i stedet for å gå fritt ut i verden med de “flekkene” de kan ha på sitt rykte eller sin moral. Det er jo nettopp plettene som gjør den frie og sterke leoparden så vakker. «La meg bli som leoparden», lyder Angelicas bønn. Ragnhild Jølsen skriver mye treffende, men den teksten er særleg sterk, sier Skre.

For å få et komplett bilde av Jølsens tanker og arbeider har Skre sett på omgivelsene hun levde i, hun har gravet i arkiver, både private og offentlige, og funnet mye nytt stoff.

– Jeg har blant annet oppdaget flere brev fra henne til Georg Brandes. Våren 1905 diskuterte de unionsoppløsningen som Brandes ikke skjønte vitsen med, men som Jølsen engasjerte seg overraskende sterkt for, sier Skre.

Først og fremst tenåring

– Allerede som svært ung snek Ragnhild Jølsen seg inn på det som den gang var Tivoli i Christiania. Der tiltrekker hun og en venninne seg voksne menn som gir dem portvin og sigaretter.

– Dette skriver hun om i den bittelille dagboken sin, sier Skre.

– En bok det var lett å gjemme.

Noen har tolket de dystreste av dagboknotatene som bevis på depresjon.

– Jeg tror først og fremst at hun var tenåring, sier Skre.

Les hele saken i dagens avis.