Flust med cacher i Enebakk

– å komme seg ut: Det er det aller fineste med geocaching, mener Mette Helling fra Ytre, som har samlet geocacher i snart fire år.

– å komme seg ut: Det er det aller fineste med geocaching, mener Mette Helling fra Ytre, som har samlet geocacher i snart fire år.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Mette Helling er som mange andre hektet på geocaching.

DEL

I snart fire år har geocaching vært en populær aktivitet. Alt man trenger er en smarttelefon og appen. Enkleste versjon er gratis. Man er også avhengig av at noen har plassert ut de små skattene. Bare i Enebakk, opplyser norsk geocachforbund, er det utplassert 63 cacher. Uansett hvor du er kan du slå opp appen og se om det er noen i nærheten. Deretter; start å let!

Lette i mørket

Mette Helling er ivrig samler og har tatt de aller fleste i Ytre. Hun tar oss med til Vikstranda, for her fant hun for noen år siden en høyt oppe i et tre!
– Den morsomste turen var da samboeren min, hunden vår og jeg dro ut en sommerkveld for å lete oppe ved vanntårnet i Våglia. Det går en sti der, men den fant ikke vi. Vi klatret opp skrenten, det var mørkt og vi lette lenge. Plutselig sto noen på veien og ropte og spurte om det gikk bra med oss, ler Mette.
– Vi ropte tilbake at vi var på skattejakt, og da vi fant den cachen var det ren seiersfølelse!
Geocaching

Geo står for jorden, cache for gjemmested.Rebuser

Det var svigerfar som introduserte geocaching; kjørte dem til Tangenelva og ga noen hint.
– Målet er ikke å komme til fine steder, men at det er veldig gjemt. Vi fant cachen, fikk blod på tann og måtte bare fortsette.
Det er ulike vanskelighetsgrader på gjemmestedene også.
– Hintene kan være gode, eller bestå av rebuser. Boksene kan være alt fra rør til matbokser, og ofte ligger det i tillegg til en navneliste små skatter oppi. Det kan være alt fra Kinderegg-leker til mynter. Derfor er dette så artig for barnefamilier også. Tar man noe må man legge noe nytt tilbake, og det hender det er noen kjente navn som har skrevet seg inn før.

Internasjonalt

– Vi har tatt 10 i Ytre, bortsett fra en ved vanntårnet som vi ikke finner. Det er irriterende, særlig hvis det er noen som har fjernet den. Vi har vært i Drøbak, Ski og Ås, og holder oss i Follo. Andre leter rundt om i hele verden.
– Har du inntrykk av at mange driver med dette?
– Noen er det, for det er ofte flere sider med navn i bøkene. Det er en veldig god måte å finne seg et mål å gå til, og det er gøy å følge kartet, sier Helling, som nå planlegger å prøve seg på cacher man må dykke etter.
– Men tar man den ved Vestby Bru tidlig på året må man også regne med å bli bløt, hinter hun.