Gå til sidens hovedinnhold

Elisabeth og Johan: – Klimaendringene er kommet for fullt. Vi tenker mye på barnebarna og hvordan de kommer til å ha det

Den ene er besteforelder, den andre ikke, men begge er blant 6000 medlemmer i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA).

Klima

Elisabeth Medbøe (66) er relativt nyinnflyttet til Enebakk. Johan Ellingsen (72) er enebakking og kjent for sitt engasjement i politikk og på andre felt. Begge er med i Besteforeldrenes Klimaaksjon og mer enn normalt engasjert i arbeidet for å bekjempe klimaendringene. De er begge bosatt på Flateby, og vi fikk en klimaprat i grønne omgivelser ved Øyeren.

Paragriffen

– Hvorfor og hvordan ble det Besteforeldrenes klimaaksjon?

– Jeg har vært opptatt av miljø og klima i veldig mange år, og var med i gruppen som startet Klimafestivalen §112 i Oslo. I den forbindelse startet jeg et geriljastrikkeprosjekt med Marthe Sveen Edvardsen. Vi visste ikke helt fra starten hva det skulle bli, men så ble det en over fire meter lang drage, forteller Elisabeth.

Det ble klimadragen, eller Paragriffen, som er en maskot for paragraf 112 i Grunnloven, som kalles Grunnlovens miljøparagraf.

– Det var i 2014–15. Da kom det inn strikkede drageskjell fra besteforeldre over hele landet. Det var en skikkelig dugnad i besteforeldreaksjonen, forteller hun.

Ressurssterk gjeng

Paragriffen hadde sin offentlige debut under Arendalsuka 2015. BKA hadde invitert Elisabeth med dit.

– Jeg ble kjent med flere og flere i Besteforeldreaksjonen. Det er en veldig engasjert, ressurssterk gjeng med mange forskjellig folk. Det er kombinasjonen av å dele et engasjement, at det er så stor bredde på alle som er med, og at det er veldig hyggelig og inkluderende. Et stort samhold. Jeg tror bekymringen for alvoret i saken er stor for mange. Men at det også går an å gjøre veldig fine ting sammen, sier Elisabeth.

– Har engasjementet for klima og miljø vært med deg lenge?

– Jeg har vel egentlig hatt det med meg hele livet. Da jeg var ung, på 70-tallet, begynte det å komme informasjon om hva som kom til å skje, så jeg fulgte med på det allerede da.

Elisabeth reiste og var ute av Norge i mange år. Egypt. Midtøsten. Bodde med palestinere i et år.

– Så fikk jeg stipend til India, og der ble jeg værende. Etter at stipendperioden var over flyttet jeg til Assam i Nord-Øst-India som har mange ulike urfolk, hadde bakkekontakten med jordbruksbefolkningen og urfolkskulturer. Forholdet til natur der, til ressursene, til urettferdig fordeling, til alle truslene fra storsamfunnet formet engasjementet mitt enda mer, forteller hun.

Unge og gamle

Vi snakker om at mange unge har mye kunnskap og viser stort engasjement i klima- og miljøsaker.

– Det synes jeg er så fint i dette arbeidet. At barn er aktive, de utrolig flotte ungdommene, og så har du besteforeldrene. Rart at i aldersgruppene mellom disse er det få som er aktive på frivillig basis. Mange av de som er frontfigurer er ofte betalt av organisasjoner. Men det er enormt frivillig engasjement for klima hos ungdom og de litt eldre som betrakter det som skjer og får inn all kunnskapen, sier hun.

Begynte i 1970

Johan har vært med lenger, og kjenner seg godt igjen i det Elisabeth sier.

– Jeg tror jeg har vært med i det som er av miljøorganisasjoner. Begynte i 1970 iforbindelse med Mardølaaksjonen, og Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, SNM, som var en økofilosofisk organisasjon, bygd på litt løse anarkistiske prinsipper. Så har jeg vært medlem av Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet, forteller han.

– Allerede i 1972 leste jeg i en engelsk rapport om bekymringen for at det høye og økende utslippet av CO₂ fra forbrenning av fossile drivstoff kunne innebære globale temperaturendringer. Men det var såpass nytt. Det er snart 50 år siden. Og jeg husker vinteren -89, da var det et par år etter hverandre at det plutselig begynte å regne midt på vinteren. Det var i januar. Da tenkte jeg det er jo ikke normalt, og det ble sagt av meteorologer at dette var et nytt fenomen. Det er 30 år siden, jeg så liksom omfanget av hva det kunne innebære, og da begynte jeg å snakke om klimaendringer. I 1988 arrangerte FN sitt første klimatoppmøte. Jeg ble oppmerksom på BKA i 2006 gjennom kjente.

– Som med BKA nå?

– Det var generasjonsperspektivet som jeg føler har kommet veldig godt inn med besteforeldreaksjonen. Det at vi etterlater barnebarna våre til å løse alle problemene, og selv er vi en generasjon som bare har surfet på en velstandsbølge. Det er jo et moralsk ansvar som jeg håper flere og flere blir klar over, understreker Johan.

Krever innsikt

Klimasaken er kompliserte spørsmål. Johan er utålmodig etter mer konkret handling og mener det er liten hjelp i å ha en overordnet, svadaaktig holdning til at vi må gjøre noe. Han minner om at det finnes tykke bøker og klima-abc'er som lærer deg begrepene og hva vi snakker om her.

– Er det ikke fint at det krever at man setter seg inn i helt konkrete ting? spør Elisabeth.

Johan snakker om den uhyre vanskelige utfordringen med å få til en dreining innenfor det økonomiske systemet vi har i dag, med tøffe krav til økonomisk avkastning.

– Hamsterhjulet. Vi må stadig produsere mer så vi har råd til å løse alle problemene. Det blir litt absurd, mener Elisabeth.

Hun tror mye informasjon som formidles ikke kommer godt nok ut til å få folk virkelig til å forstå.

– Men jeg tror nok at grasrota forstår mer og er villig til mer enn det politikerne og de «økonomiske maskinene» er villig til. Det er klart folk er redde for arbeidsplassene sine, så det må være et samordnet løft, med å tilrettelegge for nye typer arbeidsplasser og teknologi. Jeg tror det er veldig viktig med solidaritet og fellesskapsløsninger globalt, sier Elisabeth.

Voksne

– Hvordan blir en demonstrasjon eller markering med BKA sett på?

– Nå er jo besteforeldrene og ungdom veldig flinke til å samarbeide. Det er veldig positivt. Det så mange ressurssterke folk i BKA, så blir man tatt på alvor. Folk kan være enig eller uenig, men jeg har ikke opplevd noe nedsettende, sier Elisabeth.

–Det skuffer meg å se hvordan Greta Thunberg er blitt hengt ut, men jeg tror ikke det er så lett å gjøre det med vår generasjon. Vi er ganske erfarne, vi vet hva vi sier og er kanskje i stand til å ta igjen med mer tyngde. I Klimasøksmålet var BKA partshjelp for Natur og ungdom og Greenpeace.

Fredsmarsj

Besteforeldrene har lokallag rundt i hele landet. Det ferskeste, Indre Østfold, ble etablert i høst. I fjor hadde BKA en stor vervekampanje, for å få høyt nok medlemstall til å få statsstøtte for å få en daglig leder. Det lyktes de med, og i juni ble Andrew Kroglund ansatt som generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon.

– Har dere vært med på mye i regi av BKA?

– Jeg var med på en liten klimamarsj i fjor. Thomas Cottis skulle gå fra Løten til Oslo. Da gikk jeg sammen med han fra Hellerud, over Gjelleråsen, inn til Oslo. Da møtte vi besteforeldrene på Stovner, så gikk vi inn til byen sammen derfra, sier Johan.

– Til slutt var vi flere hundre mennesker foran Stortinget.

Han forteller om noe han var med på som gjorde dypt inntrykk.

– Det var enn fredsmarsj i 1983 arrangert av Nei Til Atomvåpen som gikk mellom Oslo og Trondheim. Den startet ved Eidsvollsbygningen. Vi var 300–400 mennesker som gikk i tog opp gjennom Gudbrandsdalen. Det var en utrolig fellesskapsfølelse. Jeg skulle ønske vi kunne arrangere noe lignende nå.

De synes det er flott når det er mange mennesker og det går stille og fredelig for seg, med fakler og appeller.

– Ingenting skal være uprøvd når det gjelder å vekke folk. Politikere tør ikke foreslå upopulære tiltak, men de må føle at her er det et press, sier Johan.

Tar ting for gitt

– Grønne partier og politikere markerer seg sterkere i andre land, sitter i regjeringer flere steder, er det stykke fram til den innflytelsen?

– Med all naturen vi har, selv om bevisstheten er økende, så tror jeg folk fremdeles ikke skjønner helt alvoret. Det tror jeg kanskje mer pressede områder i Europa er mer klar over. Jeg tror kanskje folk tar en del ting for gitt. Så er det det med holdningen til arbeidsplassene, akkurat som folk tror at det er bare på grunn av olja vi har velferd i Norge. Det er litt kortsiktig. Jeg tror nok det er en vei å gå, men det er noe i bevegelse, sier Elisabeth.

Vise løsninger

– Jeg synes det er veldig vanskelig. Men jeg er livredd for å skape pessimisme, sier Johan.

– Vel og bra med alvor, og det er alvorlig, men det jeg synes er så fortvilet vanskelig er «hva sier vi til ungdommen?». Det er et dilemma. En ting er at vi skal vekke forståelsen og bevisstheten rundt dette, men så er det også utrolig viktig å vise hva kan vi gjøre. Vi tenker mye på barnebarna og hvordan de kommer til å ha det, sier han.

– Klimaendringene er kommet for fullt. Å tilegne seg stadig mer kunnskap og å være villig til å redusere forbruk blir aldri feil. Å endre livsstil med mer tid til å gjøre ting sammen kan være en positiv endring sier Elisabeth.

Besteforeldrenes klimaaksjon

Besteforeldreaksjonen ble lansert høsten 2006, etter initiativ fra høgskolebibliotekar Halfdan Wiik på Stord, og markerte seg tidlig gjennom flere opprop med støtte fra kjente besteforeldre innen politikk, kulturliv og kirken.

Fram til sommeren 2012 var det et løst nettverk tilknyttet Framtiden i våre hender. Deretter en vanlig medlemsorganisasjon som mobiliserer «mennesker i besteforeldrealderen».

Det finnes 21 lokallag av BKA rundt i hele landet. Det siste er BKA Indre Østfold, som ble godkjent som lokallag 27. oktober.

Formålserklæring

  • Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) er en tverrpolitisk organisasjon som vil motvirke menneskeskapt global oppvarming. BKA ser global oppvarming som en etisk utfordring og som et spørsmål om rettferdighet mellom generasjonene og solidaritet i verden.
  • BKA vil bruke sin generasjons erfaringer til kritisk ettertanke. Alvoret ved klimaproblemene gjør det nødvendig med gjennomgripende endringer i samfunn og levemåte. En politikk som forutsetter materiell forbruksvekst i rike land, er uansvarlig.
  • BKA vil bruke kritiske innspill og folkelig aksjonering for å øke presset på politikere, samfunnsaktører og allmennheten til nødvendig handling. Det trengs en offensiv bruk av politiske, økonomiske og juridiske virkemidler. Grunnlovens §112 (miljøparagrafen) skal være rettesnor i dette arbeidet.

Kilde: besteforeldreaksjonen.no

Kommentarer til denne saken