Den virkelige utfordringen i skolen

Skoleelev.

Skoleelev.

Av
DEL

LeserinnleggVenstre, med utdanningsminister Iselin Nybøe, viste i sommer stolt frem tallene om at fokuset på lærerutdanningen har fungert. Det er stadig flere som søker seg til lærerutdanningen. Dette er viktig for fremtiden til våre barn og utviklingen av Norge. Men det hjelper ikke at mange søker seg til lærerutdanningen når mange forsvinner ut. Så hva skjer? Hvorfor mister skolen dyktige lærere og hva kan vi gjøre for å beholde dem?

Jeg er selv på vei ut av skolen, til tross for at jeg elsker å undervise. Grunnen til dette er flere. Vi lærere lever i en hverdag der forventningene til oss er stadig høyere, samtidig med at vi får mindre tid. Det ligger forventinger om at vi skal kunne se alle elever i klasserommet, støtte dem, være mentor, samtalepartner og en trøstende skulder samtidig som vi skal presse dem og hjelpe dem til å utvikle seg videre. Vi vil se alle og vi vil få til alt, men ofte kommer enkeltelevers utfordringer i veien og tar all oppmerksomhet til læreren. Det gjør at du til tider står i en situasjon der du ikke makter å gjøre en så god jobb som du ønsker og du risikerer å brenne deg ut. Dette er en situasjon jeg vet flere lærere både nasjonalt og lokalt sitter og føler på. Noe mandagens kronikk i NRK viser. Vi ønsker å være en støtte og en god rollemodell for alle elever. En person som ser og lytter til dem, men det er vanskelig å få til med opptil 29 elever i klasserommet og med stadig mindre tid.

Nå kunne en ha sagt at en som lærer bare må innse at alt ikke kan gjøres, og noe må du nedprioritere. Dette mener jeg er feil. Jeg mener at vi må få flere arbeidsgrupper inn i skolen, slik at ikke bare elevene får flere voksne å støtte seg på, men også slik at læreren kan få støtte og avlasting på alle andre områder som ikke omhandler det å undervise. Det er ikke i klasserommet vi har behov for støtte, ofte er det alt rundt; de sosiale utfordringene, veiledning, merkantil og IKT verktøy som skal fungere.

Jeg elsker å være lærer, og kommer sannsynlig vis til å komme tilbake 100 prosent senere i livet, men det er viktig at alle politikere, fra alle partier, lytter til hva som er de reelle utfordringene i skolen. Hvis ikke, vil resultatet være færre folk i skolen og enda mer arbeid på de faglærte vi har i dag.

Derfor er jeg glad for at jeg har fått med meg resten av Enebakk Venstre i å prioritere flere faggrupper inn i skolen. Dette gjøres ved å sette av penger og omstrukturere midler vi allerede bruker i skolen til:

  • 100% sosiallærere pr 300 elever
  • Skolepsykolog som rullerer på alle skolene og samarbeider med helsesøstrene.
  • Teknisk IKT person som har en dag på hver skole. (I dag gjør lærerutdannede mye av denne jobben)
  • Tilby profesjonelle samtaler til ansatte innen en uke ved vanskelige situasjoner, slik som vold og trusler fra elever.

Disse enkle grepene kan være med å lette byrden for lærere og ledelsen ved den enkelte skole, og kan dermed være med å skape bedre arbeidsforhold. Dette vil igjen føre med seg at flere ansatte vil oppleve kommunen vår som en kommune som ivaretar lærerne. Lærere som føler seg ivaretatt blir gjerne ved arbeidsplassen i lang tid. Igjen vil det føre til bedre forhold for elevene.

Vi i Venstre ønsker at Enebakk skal være en foregangskommune i det å ta vare på lærerne, slik at flere ønsker å komme til oss, og at vi kan beholde de dyktige lærerne vi har!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags