Er det for vanskelig å sørge for at egne barn har med mat på skolen?

Trondheim  20171030.
Matboks med brødskive med egg, skinke og melon på skole.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Trondheim 20171030. Matboks med brødskive med egg, skinke og melon på skole. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Det er bred enighet i hele befolkningen om at det er helsebringende for barn og unge å spise frokost og mat i løpet av skoledagen. I Norge har vi tradisjon for matpakke. Den inneholder alt fra knekkebrød med tubeost, frukt, salat til enkle brødskiver og middagsrester. Det som er fint, er at den inneholder det de unge liker og vil spise opp uavhengig av allergier, religiøse matregler, om familien er opptatt av økologisk eller kortreist mat, og om man spiser kjøtt eller ikke.

Prioritering må til, det er ikke penger til alle gode formål.

Høyre er ikke i mot skolemat slik Arbeiderpartiet fremstiller det i sine valgkamputspill, men vi ønsker å prioritere flere gode lærere, PC'er, undervisningsutstyr og etterutdanning, slik at flere lærere får bedre og nyere kompetanse i de fagene de underviser i. Det viktigste skolen skal gjøre er å lære elevene å lese, skrive og regne, - og her er vi ikke å mål enda.

I Enebakk har vi ikke en gang en arbeids-PC pr elev, vi har utslitte lærebøker og vi har store utfordringer med å rekruttere nok lærere, bl.a. fordi kommunene rundt oss frister med høyere lønn og bedre vilkår.

Arbeiderpartiets forslag om gratis skolemat lokker sikkert mange foreldre og unge, som ser for seg å slippe å lage matpakke. Bakgrunn for forslaget er en rapport som viser at det kan gi en god helseeffekt for elevene, siden noen elever ikke har med seg matpakke på skolen.

Vi vet at 99 % av elevene på 1-4 trinn har med matpakke. %’en senkes noe på 5-7 trinn og enda mer på 8-10 trinn. I dag har de aller fleste ungdomsskoler og videregåendeskoler en form for kantineløsning hvor man kan kjøpe mat og drikke. Allikevel har de aller fleste elevene med seg egen mat.

Utvidelse av kantiner, ha noen pakker knekkebrød og pålegg på lur, innkjøp av kjøleskap til klasserom som motvirker «svett ost» og gir tryggere matsikkerhet, valgfag med matlaging som lager mat som kan selges, kan være en vel så bra løsning som å dele ut gratis mat.

Vi som har hatt barn i barnehage og SFO kjenner godt til at kvaliteten ikke alltid er på topp. Årsaken er presset økonomi og behovet for prioriteringer i kommunen. Høyre tror ikke løsningen er gratis kommunal mat til alle, men at det blir et større fokus på viktigheten av god ernæring og at mat er viktig for både helse og læring. For å sikre dette, er det bedre at elevene har valgfrihet til mat de liker og som blir spist opp.

Rapporten som Stoltenberg bestilte og som avgjorde at Ap i 2006 ikke gikk inn for «gratis skolemat», viste at dette er en dyr løsning satt opp mot de positive effektene. Nå har ordene «muligens» og «kan gi effekt» i en rapport fra Folkehelseinstituttet som Arbeiderpartiet hviler seg på, utløst et ønske om å bruke milliarder av offentlige kroner på gratis mat. Men, for all del, det er sikkert mange ungdommer som syntes tilbudet vil være fint. Det er bare det at «gratis» er jo ikke «gratis», noen skal betale for det.

Rapporten fra Folkehelseinstituttet (2018) viser riktignok til at «gratis skolemat» kan være et eksempel på tiltak som vil fungere for å utjevne sosiale forskjeller og gi en helseeffekt. Helseeffekten forutsetter at all maten blir spist opp og at alle spiser måltidet de blir tilbudt.

Undersøkelser i Sverige viser at det er flere elever som hopper over «gratis lunsjen», enn antallet barn som mangler matpakke i Norge.

De får heller ikke med matpakke eller penger, fordi foreldrene forventer at de spiser på skolen. Sverige har store sosiale forskjeller, selv med gratis skolemat. Årsaken til at mange elever i Sverige ikke spiser skolematen er bl.a. at de ikke liker maten som blir servert, at de ikke trives i matsalen, matkøer og liten tid. Av de som spiser maten viser det seg også at svært mange dropper de sunne tilleggene som salat og annet grønt. Det er jo her helsegevinsten ligger. Matsvinn blir derfor også et større problem, siden man må lage mat til alle, men man vet ikke hvor mange som spiser dagens måltid.

Vi vet vi at den største årsaken til sosiale forskjeller er fullføring av skolegang, som igjen gir muligheter for en trygg jobb.

Solbergregjeringen har sørget for at flere nå fullfører skolegangen og det er historisk lav arbeidsledighet. Det gir positive ringvirkninger og mindre forskjeller.

Vi innser at for mange elever kjøper energidrikk og bollepose på butikken i lunsjen. Det er ikke god ernæring. Derfor ønsker vi gjerne at foreldre i samarbeid med skolen finner bedre løsninger for tilrettelegging, slik at alle spiser lunsj, enten det er matpakke hjemmefra, frukt- og melkeordning eller mat fra kantina i ungdomskolen.

Ønsker du prioritering av gode læremidler og flere utdannede lærere er Enebakk Høyre et godt alternativ å stemme 9. september.

God valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags