Når kommer boligveksten i Enebakk?

Utbyggingen av Østmarkskollen ble vedtatt i 1999. Siden har det ikke blitt bygget ut noen store områder i Enebakk.

Utbyggingen av Østmarkskollen ble vedtatt i 1999. Siden har det ikke blitt bygget ut noen store områder i Enebakk. Foto:

Av
DEL

Enebakk Høyre viser til kommunalsjef Tore Hauger i Enebakk Avis 07.02.2019 der Hauger beskriver at Enebakk har planer for nærmere 2500 boliger, og at det «ikke skal stå på kommunen», men på utbyggerne selv.

Dessverre hadde kommunalsjef Tore Hauger en helt lik «gladmelding» i Romerikes Blad for 8 år siden (16.1.2011). Her forteller Hauger at Enebakk har planlagte boligreserver fram til 2040. Det har altså gått 8 år, men tallene er nesten de samme. Har virkelig rådmannen og dagens flertall hatt fokus på vedtatt kommuneplan og fulgt opp utviklingen av Enebakk? Ut ifra det vi kan se, har vi økt antall reguleringsplaner, men vi kan dessverre ikke se at det har resultert i utbygginger av nye boliger i nærheten av det fylkesmannen forventer av oss.

BY 20/21 Ytre Enebakk

Enebakk Kommune eier pr. i dag kun en større eiendom. Det er et større boligutviklingsområde i Ytre som skulle utvikles bl.a. for å være med på å delfinansiere rensestasjon og ny barneskole. Kommunen eier 1/3 av et område som skal utvikles med ca. 600 boliger med mye sol, lys og utsikt, flotte grøntarealer og stor innfartsparkering for enklere tilgang for alle som skal ut i skogen sommer og vinter.

Området ble lagt inn som utbyggingsområde i 2007, og endelig reguleringsplan ble vedtatt i 2011. Det ble dessverre en svært detaljert og omfattende reguleringsplan, til tross for politiske advarsler fra bl.a. Enebakk Høyre. Rådmannen ga tydelig beskjed om at slik skulle det være. I 2012/13 har kommunen kontakt med flere interessenter i markedet. Tilbakemeldingene på området var positive, men ganske unisone om at planen trenger reguleringsendringer – den er for omfattende og detaljert. Dette ble også bekreftet i møte med eiendomsmegler som ordfører tok initiativ til våren 2018.

Rådmannen har etter hvert kommet fram til at det er nødvendig å endre planene for å kunne komme i gang. Både kryssløsningen langs fv155, veier inn og i området skulle ses på igjen. I forbindelse med nytt veikryss ble det informert om at det var oppdaget saksbehandlingsfeil i saken. TEK-avdelingen ble skriftlig varslet av en innbygger i april 2014. Rådmann og ordfører får først kjennskap til dette i september, og ny politisk sak kom ikke før i desember 2014 hvor rådmannen bekrefter at det var gjort saksbehandlingsfeil. Enebakk kommune bruker ytterligere to år på å gjøre ferdig planen. I mellomtiden er både rensestasjonen og skolen ferdigbygget, og kommunens innbyggere får økte gebyrer på grunn av manglende utbygging, selv om området har vært nummer én i utviklingsrekkefølgen for kommunen. Enebakk kommune skal selge egne tomter for å få nødvendige inntekter, allikevel opplever Enebakk Høyre at rådmannen ikke har prioritert dette arbeidet.

Sentrumsplan for Flateby

På Flateby har det tatt like lang tid på å få ferdig Sentrumsutviklingsplanen. Enebakk Høyre har støttet opp om at Flateby trenger et nytt, attraktivt og framtidsrettet sentrum. Vi mener sentrumsområdet med en kombinasjon av boliger, næring, handel og kollektivknutepunkt er viktig for innbyggerne, og vil gi Flateby et etterlengtet løft.

Dessverre ser vi det samme her. En omfattende reguleringsplan som sannsynligvis må justeres av eventuelle utbyggere.

Enebakk Høyre har hele tiden ment at et sentrum må på plass på Flateby for å bli mer moderne og attraktive. Da må utbyggere kunne stole på vedtatte planer og at det ikke blir for store endringer fra år til år. Dessverre har dagens flertall med Ap og Sp i spissen valgt å si ja til å bygge ut omsorgsboliger og leiligheter på en tomt de har kjøpt på andre siden av det nye sentrumsområdet. De har også gått inn for å øke fra 10 til 52 boligenheter på Bjerkekvartalet ved Coop Ekstra. Enebakk Høyre mener at saker av denne størrelsen bør behandles i kommuneplanen slik at politikerne får gjennomarbeidede saker som gir totaloversikt og konsekvensanalyser.

Enebakk Høyre er helt enig i at vi trenger nye gjennomgangsboliger, men vi mener kommunen heller skulle signalisert at vi ønsket å bygge i et nytt sentrum. Vi mener dette ville vært positivt for eventuelle utbyggere, og dermed ført til en raskere sentrumsutvikling.

Når en utbygger skal vurdere å investere hundrevis av millioner, må de ha prognoser som viser hvor mye de kan bygge, hvor mye kommunen tillater at de kan bygge og ikke minst hvor mye de tror de kan selge. Når dagens flertall og rådmannen endrer boligbyggeprogrammet «etter hvilken vei høna sparker», skaper det usikkerhet og skepsis hos profesjonelle utbyggere. Det er tross alt en grense for hva man kan få solgt av boliger pr. år. Det største løftet vi trengte på Flateby var et nytt sentrum med flotte samlingspunkter, grøntarealer, kollektivområde, handel og boliger.

Tiden har stått stille i Enebakk

I praksis har all utbygging stått fullstendig stille i Enebakk utenom Østmarkskollen og mindre fortetninger.

Enebakk Høyre fikk etter forslag vedtatt en vekst på ca. 120 boliger pr. år i kommuneplanen som ble vedtatt i 2015. Pr i dag ligger vi langt under dette nivået.

Utfordringene med å ikke nå utbyggingsmålene er at Enebakk mister inntekter og tilbudet til innbyggerne våre blir dårligere. Kommunene rundt oss får veksttilskudd, mer skatteinntekter og økt næringsliv som gir flere «kortreiste arbeidsplasser».

I kommuneplanen legges det planer for framtidige investeringer, samtidig som det legges planer for inntekter. Til nå har vi kun investert – inntektene har uteblitt.

Dessverre har vi med dagens flertall i kommunestyret fått mange eksempler på at de har fulgt rådmannens innstillinger og gjort feilprioriteringer vedrørende framdriften. De tverrpolitiske enigheten vi hadde i den langsiktige planleggingen for utviklingen av Enebakks tettsteder bl.a. gjennom boligbyggeprogrammet følges ikke lenger. Det er slike politiske føringer som utbyggere forholder seg til når de ønsker å investere.

At utbygger kan spille inn ønskede antall boliger i et gitt område er fint, men det er politikerne som gjør vedtakene.

Årsaken til at Enebakk Høyre mener at store endringer skal inn i et kommuneplanarbeid er at det foretas en større administrativ utredning, og det gjør det enklere for innbyggere å komme med innspill til framtidig utvikling, høringsuttalelser og innsigelser. Slik flertallet har styrt til nå, vil vi kun få presentert et nytt antall boliger etter boligbyggeprogrammet uten noen form for konsekvensanalyser.

Enebakk Høyre er ikke tvil om at rådmannen har de beste intensjoner, men det blir ikke bygget boliger med gode intensjoner. Ingen av de vedtatte reguleringsplanene har til nå ført til at det har blitt igangsatt nye boligområder etter Østmarkskollen som ble vedtatt i 1999.

Høyre har jobbet for; omregulering og opprydding på næringsområdet på Gran, utvikling av egeneide tomter i Ytre på BY 20/21 for å sikre kommunen inntekter, vi fikk flertall for å flytte skolen i Ytre for å styre en framtidig sentrumsutvikling, utbygging på Høgåsen og Flateby sentrum, og vi har hatt møte med Fylkesmannen for å på sikt kunne bygge ut bl.a. Støttumåsen i Kirkebygda.

Enebakk Høyre har sammen med andre partier lagt til rette for mange planer i et langsiktig perspektiv for det vi mener er en positiv utvikling av Enebakk, men vi ser ikke noe til gjennomføring i henhold til vedtatt kommuneplan.

Vi tar kommunalsjefen på alvor, og gleder oss over at «det skal ikke stå på kommunen» når det gjelder den videre boligutviklingen i Enebakk (EA 17.02.19). Vi i Høyre kommer til å aktivt ta del i arbeidet for å forenkle og effektivisere arbeidet med reguleringsplaner og annen utvikling av kommunen vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags