Gå til sidens hovedinnhold

Om hjemsted, identitet og kommunesammenslåinger

Artikkelen er over 8 år gammel

Kommunen vi bor i, hjemstedet, er en betydelig del av identiteten til folk flest.

Partier som tar sjansen på å utfordre den, gjør en dristig øvelse.

Faller Sp ut av regjering etter valget ligger det an til å bli en kommunereform. Nesten alle øvrige partier sier seg positive til og ønsker kommunesammenslåinger – noen av partiene åpner til og med for tvangssammenslåing.

Også vår egen Høyre-ordfører gir i Østlandets Blad uttrykk for at «både som ordfører og Follorådsleder synes hun det er positivt og riktig å få utredet sammenslåing av kommunene i Follo» . Vi kan tenke oss argumenteringen som kommer ut av dette. Dette skal nok bli «stas» for den gamle Romerikskommunen Enebakk.

De kommunale tjenestene bør i hovedsak tilbys der folk bor. Det er bare hvis kommunesammenslåing er et ledd i å få folk til å flytte fra utkantene og inn til sentrum (noe ingen rikspolitiker med lyst på gjenvalg vil tørre å si høyt), at det kan bli betydelige stordriftsfordeler ved større og færre sykehjem, skoler og barnehager.

Professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo har et poeng når han kritiserer de som er svært opptatt av antall kommuner. I de 100 minste kommunene bor det relativt sett nesten ingen (2,5 prosent av befolkningen), og de utgjør en forsvinnende liten del av kommuneøkonomien. Større oppgaver kan settes bort til store nabokommuner; det man taper av lokaldemokrati er viktigere enn hva man vinner i lukking og salg av rådhusbygg.

Kjell Dehli

Enebakk Senterparti

Kommentarer til denne saken