Norskog blander kortene

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

I forrige utgave av Enebakk Avis er det et nytt angrep på arbeidet med å få en nasjonalpark i Østmarka, denne gang fra skogeierhold. Jeg vil hevde at Norskog her bevisst blander kortene rundt verneprosesser for skog for å gi inntrykk av at regjeringen har endret sin politikk på området. Det er riktig som det sies at prosessen med frivillig vern av skog har vært en suksess, mye takket være gode erstatninger til grunneier. Dette kan til en viss grad forklares med at frivillige verneprosesser er svært rimelige (få - om noen - advokathonorarer) når skogeier selv melder inn arealer for vern. Dette drar alle parter fordel av. Til nå har frivillig vern resultert i opprettelse av naturreservater, altså det strengeste vernet vi har i Norge, uten nødvendig samtykke fra kommunen skogen ligger i.

Det pussige er at når det gjelder den mildere verneformen nasjonalparker, har det av en eller annen grunn blitt en praksis i Stortinget at kommunen også skal bli hørt. I regjeringens Jeløyaplattform står det imidlertid at for Østmarkas del åpnes det opp for at regionale hensyn må veie tyngst.

Rørå og Holth i Norskog unnlater helt å fortelle at Oslo kommune frivillig har bedt om at det opprettes en nasjonalpark i Østmarka. Å kalle dette en myndighetsstyrt verneprosess mener jeg er fullstendig feil. Forskjellen er bare at Oslo kommune anbefaler opprettelse av en nasjonalpark i stedet for et reservat fordi det er så store friluftsinteresser knyttet til området. Dette er offentlig eid skog hvor det allerede ikke drives vanlig skogbruk, og store deler av arealet har ikke hatt ordinære hogster på lang tid.

Skogarealene som foreslås ligger som kjent i Enebakk, og fra debatten i daværende Oslo bystyre på 60 tallet vet vi at skogen faktisk ble innkjøpt av kommunen nettopp for å sikre tilgang til friluftsarealer. Selv om Enebakks motvilje mot en nasjonalpark kanskje vil måtte vike, er det å snu saken på hodet å bruke ordet tvangsvern så lenge skogeieren, Oslo kommune selv ønsker vernet. Derimot er det åpnet for at andre skogeiere frivillig kan melde inn sine arealer inn til en eventuell nasjonalpark. Ski kommune har tidligere sagt seg interessert i forslaget for en mindre del av sin kommuneskog.

Jeg mener at Norskog heller burde se positivt på forslaget fordi det her er snakk om vern av offentlig eid skog i et omfang som raskere oppfyller Stortingets mål om vern av 10% av skogen vår. Det er vanskelig og kostbart å få vernet såpass produktiv skog som vi finner i Østmarka, derfor vil vern av de 24 km2 i Østmarka redusere vernepresset på det mest lønnsomme, private skogbruket. Det mener jeg skogeierne må være fornøyd med. Og her er jeg enig med Rørå og Holth, skogen i Norge bør primært drives og høstes. Dette er ressurser vi trenger, og om ressursen forvaltes bærekraftig, vil dette kunne bli en av landets viktigste ressurser inn i et bærekraftig samfunn.

Vern av større og mindre lommer med naturskog i hele landet er et viktig element i en bærekraftig skogpolitikk. Dette vil bidra til at det truede biologiske mangfoldet i norske skoger kan overleve.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags