Frustrerende FAU-møte

Av
DEL

Jeg er klassekontakt for 9C ved Kirkebygden barne- og ungdomsskole, men dette innlegget skriver jeg som privatperson og heller ikke som representant for andre jobber eller verv jeg har. Jeg var tidligere i måneden på et meget frustrerende møte i FAU. Det er selvfølgelig penger, dugnad og prioriteringer som er en del av årsaken.

Mye har forandret seg i skolesituasjonen i Enebakk i det siste året. Ytre Enebakk har fått en flott skole, og det ble sammenslåing av Kirkebygden barneskole og Enebakk ungdomsskole. Resultatet ble til Kirkebygden barne- og ungdomsskole. Med et pennestrøk ble to skoler til ett… på papiret. For de som bor i Kirkebygda er det slik. For oss som bor på Flateby er dermed situasjonen en helt annen. For oss er det ikke én skole å forholde seg til. Vi har fortsatt tre skoler, Hauglia skole, Stranden skole og Kirkebygden barne- og ungdomsskole.

Under FAU-møtet er det snakk om penger og bruken av disse. FAU-leder ser på Kirkebygden barne- og ungdomsskole som én skole, og han er en god sjel som ønsker å ha felles økonomi.  Det er jo generøst, men jeg skjønner ikke hvorfor. Barneskoleelevene i Kirkebygda har penger, mens Flateby-elever som begynner i 8.klasse ikke har det. Årsaken til dette er at tre fulle 8.klasser skal busses ut til Kirkebygda for å blandes med to små klasser der ute. Da sparer man ikke penger som skal spres utover flere klasser. Da bruker man dem opp på turer og moro for klassen før overføring til ungdomsskolen.

Jeg har ingen ønsker om at klassen som jeg representerer skal strekke sine lange armer inn i pengekontoen til barneskoleelevene. Når andre representanter så flott foreslår at vi som er ungdomsskoleforeldre skal stille opp på dugnad under skoleavslutningen for barneskoleelevene i Kirkebygda, begynner det så smått å koke. Spesielt når én av de andre FAU-representantene etterlyser «velvilje» og innsats for å få del i pengepotten. Vi har velvilje, og mange av oss har gjort en god innsats allerede. VI har vist VELVILJE og INNSATS på HAUGLIA SKOLE OG STRANDEN SKOLE i mange år allerede, og dermed er det ikke slik at vi jubler av glede over å skulle jobbe for barneskolen i Kirkebygda hvor vi ikke har et eneste barn. Vi er flere som har hatt barn på både Hauglia skole, Stranden skole og tidligere Enebakk ungdomsskole på samme tid. Selv er jeg 4-barnsmor og har vært i denne situasjonen. Jeg mener det er naturlig med en adskilt økonomi så lenge skolesituasjonen er slik som nå. Et alternativ kan være at pengene følger hvert enkelt barn.

Underveis i møtet kommer det fram at vi skal få lekeapparater som har blitt brukt av Ytre Enebakk skole, og det er da jeg må prøve å holde tilbake nordnorsk galgenhumor. Det passer seg ikke å gapskratte selv om vi aller nådigst skal få RESTENE fra Ytre. Misforstå meg ikke. Jeg unner folk i Ytre den fine skolen, men jeg må innrømme at det stikker litt i hjertet når jeg tenker på skolegangen til ungene mine.

Møtet er en uendelig tålmodighetsprøve. Det interesserer meg ikke om de får ballbinge, om nettet har kommet om, når de skal selge lodd på barneskoleavslutninga, og om de skal spise samme mat under avslutning!!! De som har vært foreldre en stund, vet at møter kan være en tålmodighetsprøve, og når det ikke angår meg og mine, blir det desto verre.

Å slå sammen to skoler fungerer bra for de som bor i Kirkebygda, men for oss på Flateby er ikke situasjonen forbedret. Vi er på sidelinjen i et FAU der mye ikke angår oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags