Det ble en interessant tur!
Allerede da dette utbyggingsforslaget var ute til høring i forbindelse med kommuneplanrulleringen i 2006 - 2007 pekte Enebakk historielag på en rekke kulturminner i området. I våre to høringsinnspill omtalte vi flere av disse, uten at vi kan se at dette i nevneverdig grad er blitt tatt hensyn til i den videre utredningen av saken. Det ble sagt på folkemøtet som kommunen arrangerte i vinter at rutinemessige undersøkelsene etter automatisk fredede kulturminner vil bli foretatt. Slike undersøkelser er både lovpålagte og viktige, men dessverre kun en overflateberøring. De tar ikke hensyn til nyere tids kulturminner som husmannsplasser, gamle stier, slåtter, steingjerder etc. Vi har dessuten friskt i minne at under utbyggingen av Østmarkskollen forsvant flere slike automatiske fredede kulturminner (arkeologiske funnsteder, en dyregrav, og flere gamle steingjerder). Dette må vi klare å unngå denne gangen. Vi vil derfor oppfordre kommunen og andre involverte til å kikke nærmere på våre innspill til kommuneplanen eller ta direkte kontakt med oss i historielaget. Vi stiller gjerne opp til en befaring.
Tvers igjennom det planlagte utbyggingsområdet går en gammel ferdselsvei som i tidligere tider var en del av den gamle (sommer) ferdselsveien mellom Enebakk og hovedstaden. Fra Enebakk kirke går veien via Krona, Hvilestan, Nyland, Solberg, Bjerke og Korsveien. Derfra går den videre forbi Gjeversrud, Haugen, Gjeversrudbråtan og tvers gjennom «indrefileten». Fra toppen av Vågsåsen går den ned igjen til Nylende og Våg. Derfra opp til Kvernstua, Bjerkland og videre innover mot hovedstaden. Denne veien er svært gammel, men fortsatt godt synlig i landskapet. Det vil bli svært vanskelig å gjennomføre en utbygging i området uten å ødelegge deler av denne veien. Dersom dette veifaret har sin opprinnelse fra før reformasjonen, er den et automatisk fredet kulturminne (jmfr. Lov om kulturminner, kap. 2).
I tillegg har vi under vår befaring lokalisert noe vi tror er en gravrøys eller et kast like utenfor utbyggingsområdet. Dette må undersøkes nærmere. Midt inne i utbyggingsområdet fant vi også et område (tett inntil skiløypa), som kan ha vært slåtteeng eller åkermark for en plass på stedet. Her finner man også en mulig tuft etter en gammel plass. Lenger ned mot vanntårnet fant vi også rester etter noe som kan ha vært en gammel plass. Alle disse funnene må utredes nærmere. De berørte områder som utbyggingforslaget omfatter, ligger dessuten svært tett opptil de tre husmannsplassene Gjeversrudbråtan, Norli og Bernhardplassen. Disse tre ligger riktignok (så vidt) utenfor det fremtidige utbyggingsområdet, hvilket i utgangspunktet er betryggende, men med en omfattende bebyggelse omkring, vil belastningen på disse plassene bli svært stor. Dette må tas hensyn til.
Utbyggingen av BY20 og BY21 vil utgjøre omdisponering av et svært omfattende areal, hvilket trolig medfører at dette hyppig benyttede turområdet totalt forandrer karakter eller blir borte for alltid. Enebakk historielag ser ikke positivt på å omdisponere så store deler av Ytterbygdas nære skogområder til boligutbygging, særlig med tanke på våre funn av kulturminner.
Enebakk historielag er ikke imot utvikling, men vi mener at utviklingen må gå hånd i hånd med bygdas kulturminner og historie. Vi har faktisk ikke flere kulturminner å miste i kommunen vår. Enebakk historielag etterlyser derfor en mer forutsigbar og fremtidsrettet planlegging når det gjelder utbygging. På denne måten kan alle i fred og ro diskutere, komme med sine nødvendige innspill og sørge for at saken er ferdig diskutert når de nødvendige avgjørelser tas. På denne måten slipper man også dårlige hasteløsninger til stor ergrelse for bygdas innbyggere.
Enebakk historielag vil nå kontakte Akershus fylkeskommune for å få en arkeolog til å kikke nærmere på den gamle veien og de andre funnene i «indrefileten». Deretter vil vi utarbeide et innspill til den kommende høringen vedrørende dette utbyggingsforslaget.
Med vennlig hilsen
Enebakk historielag
Leder Henning Bergersen