Et trygt og godt sykehjem å være på - eller?

Ignagard sykehjem.

Ignagard sykehjem. Foto:

Av
DEL

Først vil jeg berømme de fantastiske personene som jobber med eldre i vår kommune, de gjør en fantastisk jobb og skaper trygghet og glede for våre eldre, og viser stor omsorg for våre kjære. De får altfor lite ros, så til alle de gode hendene og varme smilene der ute – TUUUSEN TAKK!!!

Men, de er underlagt et system som skaper huller i den tryggheten daglig.

Det er et problem at alle de gode hendene blir borte i alle vaktskifter og lunsjavviklinger. Da overlates våre eldre til seg selv, og blir sittende, liggende uten mulighet til å få hjelp. De som sitter oppe har heller ikke mulighet til å ringe på hjelp, hvis de da ikke er plassert ved den ene snoren i veggen som kan utløse alarmen, og ikke minst - rekker snoren. Det opplever jeg som uforsvarlig, og ikke minst unødvendig utrygghet å påføre de eldre.

Før hadde Ignagard et alarmsystem gjennom et smykke de kunne ha rundt halsen, etter ombyggingen gikk man bort fra det, og etablerte snorsystem i veggen, problemet med det nye systemet er at de færreste brukerne får tak i snora når de trenger hjelp.

Jeg opplever dette dessverre ofte selv, at pasienter roper på hjelp til tilfeldig forbipasserende, eller andre pårørende fordi at personalet har vaktskiftet, rapport, eller lunsj, er det virkelig meningen å ha det sånn?

Dette skaper en utrygghet for pasientene, og frustrasjon og fortvilelse hos oss pårørende som vi lett kan få slutt på.

I min verden så hadde jeg fått sparken fra samtlige jobber jeg har hatt, hvis jeg tillot meg å forlate arbeidsplassen uten at noen var igjen for å passe jobben, det være seg resepsjon, sentralbord, gjester på restaurant, ja alt som har med menneskebehandling å gjøre, men våre eldre – de skal måtte finne seg i det – uverdig og unødvendig mener jeg! Vi må da kunne ivareta trygghet i omsorgen selv om det er vaktskifter, rapporter, eller lunsjavvikling??

Og for guds skyld – ikke finn på å få hjertestans eller måtte på toalettet?? Det er bare å vente og la det stå til. Vi vet vel alle hvor vondt det kan være, men våre svakeste og eldre skal måtte utholde smerten og nedverdigelsen ved å måtte la det gå i buksen, eller det som verre er!!!

Nei vet du hva – til dere som styrer og utformer systemer i kommunen – gjør noe med dette, så de eldre kan føle trygghet og verdighet gjennom hele døgnet, det lar seg nemlig enkelt gjøre!!

Og jeg slipper vel en brannfakkel nå ved å si at dette problemet opplevde vi ikke i nærheten av de gangene mitt familiemedlem var på kjøpsplass ute av kommunen, der var det alltid noen sammen med pasientene, får de det til så må da kommunene få det til.

Til slutt vil jeg bare minne om at sannsynligheten for at vi selv havner på sykehjem er relativt stor, så da vet alle hva vi kan se frem til hvis vi ikke får endret praksis…

Hilsen fortvilet og opprørt og til tider litt sint pårørende/datter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags