I natt ble drømmen virkelighet for president Barack Obama. Virkelighet for mer enn 300 millioner innbyggere i kjempelandet. Virkelighet for en hel verden.

For få dager siden møtte jeg en mann. En mann som også hadde en drøm. Vi sto sammen i nesten ni timer i Kissimmee like utenfor Orlando i Florida. Vi sto i kø for å høre Barack Obama tale. Mannen gjorde et sterkt inntrykk på meg. Han sa ikke mye. Han sa noe om håp. Om framtid. Om forandring. Men det var alt. Han virket innbitt. Dedikert. Det var ikke lettvinte smil og storslagne fakter å hente der. Men han stemte for et nytt Amerika. Et USA som skulle bli bedre enn det som var. Derfor kjempet han for at Barack Obama skulle overta makten i verdens mektigste nasjon.

I natt ble det avgjort. Og noen ble skuffet. Noen fordi deres kandidat ikke ble valgt. Mange fordi deres kandidat ble valgt – men neppe klarer å innfri de voldsomme forventningene som dirrer gjennom USA nå.

Valget 2008 har vært et historisk valg i USA. På flere måter.

Besøk også Oves presidentvalg-blogg

Det er altså første gangen en kandidat med afrikansk bakgrunn, «African-American», har vært den ene av de to sentrale kandidatene. Bare det er historisk, uavhengig av utfallet.

I tillegg er John McCain den eldste kandidaten som kunnet flyttet inn i Det hvite hus. Han ble født 29. august 1936. Og gjennomførte, forøvrig, et vanvittig og imponerende sistedøgn i valgkamp der han holdt taler i Florida, Tennessee, Indiana, Pennsylvania, New Mexico, Nevada før han kunne roe litt ned i sin hjemstat Arizona.

Sarah Palin er den første kvinnen som har stilt som visepresidentkandidat for republikanerne. Kun slått av Geraldine Anne Ferraro som var «norske» Walter Mondales visepresidentkandidat i 1984. Den gangen ble de begge knust av Ronald Regan som sikret seg gjenvalg.

Palin er også den første kandidaten fra Alaska i noen av de to store partiene.

John McCain ville også vært den første amerikanske presidenten som ikke er født i USA. Han ble nemlig født i den militære sonen i Panama på Coco Solo Naval Air Station.

Så langt ser det ut til at valget ble greit gjennomført. Det kom inn noen meldinger om uregelmessigheter, teknisk telleutstyr som ikke fungerte og den slags rundt i USA. Men ikke i dramatisk stor grad.

I valglokalet i Boynton Beach som vi besøkte valgdagen sto det oppslag på veggene om å melde fra om uregelmessigheter i valget.

Men så langt tyder ikke noe på at man skal få tilsvarende skandaløs etter-prosess i Florida og Palm Beach County i 2008 som man hadde for åtte år siden, i skandalevalget 2000.

Den gangen tok det ufattelige 36 døgn før valget ble avgjort i USAs Høyesterett. Og den nå avtroppende presidenten, George W. Bush vant på bekostning av Al Gore.

Mange har vært engstelige for USAs omdømme i verden i forbindelse med en eventuell ny valgskandale.

Uavhengig av den politiske delen, har mange kommentatorer vært ute og understreket det gledelige med det store frammøtet. Faktisk kan man snakke om en revitalisering av det demokratiske systemet i verdens mektigste land.

I Barack Obamas hjemby Chicago ble det meldt om usedvanlig godt vær. Opp mot 20 grader i november er helt uvanlig. – Det har ikke vært så fint vær i Chicago på en valgdag siden 1964 kunne en TV-meteorolog slå fast.

Så får man se i ettertid. Det er vel neppe tvil om at noen velgere blir skuffet. Skuffet over den tapende kandidaten, den skuffelsen brer seg allerede. Men mange kommer nok også til å bli skuffet over den påtroppende. Det trenger man ikke være profet for å forutse. For ingen president i verden vil kunne innfri de forventningene som nå dirrer gjennom verdens mektigste nasjon.

Rapporter melder om rekordframmøte i store deler av USA. I noen stater ble det rapportert opp mot 80 prosent frammøte av de registrerte velgerne.

Father Florik var en av de relativt få som stod i kø tirsdag morgen for å gi sin stemme i Boynton Beach, Palm Beach county, Florida. Rundt 30 prosent av velgerne har forhåndsstemt i Florida. I Colorado hadde drøyt halvparten stemt på forhånd, så er presset mot valgdagsgjennomføringen var vesentlig mindre enn vanlig i tirsdagens valg. Men det er fortsatt drøye ti delstater som ikke tillater forhåndsstemming.

Mange ville bare få unnagjort sin demokratiske borgerplikt i en fart og ikke snakke med norske aviser, men Father Florik svarte vennlig.

– Hva er spesielt med dette valget?

– Alle valg er spesielle. Hver eneste gang. Dette har også vært spesielt.

– Hva avgjorde valget for amerikanerne tror du?

– Økonomien. Krigen. Men også spørsmålet om liv. «The life-issu». Altså abort, der de to kandidatene har stått på hver sin side.

– Personlig følger jeg ikke noe parti. Jeg er ikke en partiperson. Demokrater eller republikanere er uviktig for meg. Jeg følger med personene. Kandidatene. Hva de står for. Hvilke verdier de utstråler. Det avgjør min stemme. Samtidig mener jeg selve valgkampen blir for personlig og knyttet til uvesentlige ting.

– Kan jeg spørre hva du har tenkt å stemme?

– Javisst, du må bare spørre. Men du får ikke noe svar, smilte den katolske presten.

I løpet av de to siste ukene har vi erfart at folk som helte til McCain-siden i liten grad ville offentliggjøre sitt standpunkt. Selv om helt andre ting kunne være drivkraften, fryktet mange å bli tatt til inntekt for et negativt rasesyn.

48 år gamle Barack Obamas valgseier er innfrielse av et løfte. Et løfte i form av en drøm. En drøm som man hørte om i 1963. Nå hviler Martin Luther Kings drøm i Barack Obamas hender. (ANB)

Besøk også Oves presidentvalg-blogg