Jubelen står i taket. Hadde det vært noe tak. Arrangementet er flyttet ut på grunn av stor tilstrømming av folk. Vi har stått sammen med de ivrigste, rett opp og ned på asfalten i kø i ni timer.

Clinton starter sin tale i kjent medrivende stil: – Dette er mannen, dette er vår leder, dette er han som skal lede USA ut av problemene. Ny jubel. Stor jubel.

Besøk også Oves presidentvalg-blogg

Klokken er nesten halv tolv på kvelden, tidlig torsdag morgen norsk tid. Det er mørkt, og etter forholdene kaldt, i den lille byen Kissimmee like utenfor underholdningsmetropolen Orlando i Florida. Men 20 000 mennesker ifølge noen, mer enn 50.000 ifølge andre kilder, er på plass.

De første tilhørerne kom for nesten et døgn siden for å få gode plasser og for å se og høre Barack Obama og Bill Clinton sammen.

Rammen og opptakten er nesten som et vekkelsesmøte. Det var skarp sol da vi ankom. Folk hadde, på vanlig amerikansk vis, stoler, bord, mat, drikke, bøker, musikk, spill, fotballer og frisbee med seg. Hvert sekund av ventetiden må utnyttes.

Snart er køen omformet til en hovedgate av folk som driver forretninger. T-skjorter, capser, hamburgere, grillet kylling, saft, brus, juice, popcorn. Og stemningen stiger. Og stiger.

Alle er altså på plass for å høre «den kommende presidenten i USA»; Barack Obama. Men her finnes det en solid rosin i pølsen, en vesentlig ekstraattraksjon, for første gang i denne valgkampen er den forrige demokratiske presidenten i USA, Bill Clinton, også på plass.

Obama, Obama, Obama ropes det. Det er ingen tvil om hvem som er helten, hvem som er stjernen, hvem som er håpet til de mange tusen frammøtte.

Varene som selges går unna som varmt hvetebrød. Og noen steker sikkert hvetebrød også. Det skal drikkes og spises og ropes i politikkens, demokratiets, forandringens navn. I Barack Obamas navn.

Og det er slett ikke et svart arrangement. Det er mange hvite, mange latinos, mange utlendinger blant alle de svarte som har spesielt sterke følelser for Obama. Det er ingen tvil om at mange svarte i USA vil føle et valg av Barack Obama som en gjenreisning av tapt ære, en innfrielse av Martin Luther Kings drømmer.

Som en aperitif dukker den populære skuespilleren Jimmy Smits opp. Han holder en sterk appell – spesielt myntet på de spansktalende blant publikum.

Obama selv er strålende opplagt. Bill Clinton får alvorlige problemer med en galopperende latter da Obama, som en illustrasjon på de mange angrep han blir utsatt for, kan fortelle at de nå har sporet tilbake til barnehagen og hans tilbøyelighet til å dele lekene med seg, som et tegn på at han er en skummel sosialist. En farlig mann i Lenins tradisjon. (ANB

Besøk også Oves presidentvalg-blogg