Reformen, som trådte i kraft ved nyttår, skal innføres gradvis de nærmeste årene.

– Jeg opplever at vi har gode, stabile tjenester fra før, at vi har en god eldreomsorg, et godt samarbeid med legene, og at vi er relativt godt rustet, sier Rune Hallingstad, kommunalsjef helse og omsorg.

Reformen innebærer en tydeliggjøring av kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Vi skal forebygge framfor å reparere, og vi skal ha flere tjenester der vi bor.

– Hva er den største utfordringen for Enebakk nå?

– Nå er det å gjøre organisasjonen vår så fleksibel at vi klarer å ta i mot de som kommer fra Ahus av utskrivingsklare pasienter i første omgang, sier Hallingstad.

Han sier Enebakk kommune har god kapasitet, med null ventelister, tidvis ledige rom, og en kapasitetsbuffer på Kopås på 20 senger, som pusses opp nå. På korttidsavdelingen på Ignagard er to rom, hvorav det ene til daglig er forbeholdt palliativ pleie, satt av til utskrivningsklare pasienter.

10,2 millioner

I 2012 overføres fem milliarder kroner fra helseforetakene til kommunene, som nå får et større økonomisk ansvar for pasientene. Den økonomiske biten er todelt, forklarer Hallingstad. Kommunen skal betale for utskrivingsklare pasienter, og for kommunal medfinansiering.

– Vi får 10,2 millioner kroner i år. 9,4 millioner er kommunal medfinansiering. Omtrent 500.000 er utskrivingsklare pasienter. Da står jeg igjen med cirka 200.000 til å bygge tjenester, sier han.

Før, i stedet for og etter

Han frykter ikke reformen, men medgir at kommunen nå ser an litt hvor det bærer, for mye er usikkert ennå.

– Forenklet sier vi at Samhandlingsreformen er før, i stedet for og etter. Før er forebygging og folkehelse, i stedet for vil si at vi legger ikke inn på sykehuset, men i kommunen eller interkommunalt, og etter er utskrivingsklare pasienter, forklarer han.

Les mer i ukens avis.