Hovedårsaken var at de arbeidsledige nektet å stille opp på oppfølgingsmøter hos NAV.

Nav stanser utbetalingen av dagpenger dersom vilkårene for utbetaling ikke lenger er til stede. Som regel skjer det når den arbeidsledige får ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, men Nav kan også stanse utbetalingen av andre årsaker.

190 sa nei til jobb

I 2009 stanset Nav utbetalingen av dagpenger til rundt 1.500 personer som nektet å stille opp på viktige oppfølgingsmøter hos NAV. Rundt 1.200 personer mistet dagpengene som følge av at de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak.

I tillegg mistet 190 personer dagpengene fordi de takket nei til en jobb NAV tilbød.

De øvrige tilfellene skyldes arbeidsledige som, etter at de har fått jobb via NAV, selv sier opp, eller blir avskjediget som følge av forhold de selv er skyld i.

Raskt i jobb

Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt, og skal være en midlertidig ytelse fram til man finner seg en ny jobb.

Ledige kan motta dagpenger i rundt to år, men direktør i Nav, Hilde Olsen, sier målet er å få den arbeidsledige i jobb langt tidligere:

– Langtidsledighet er negativt både for den enkelte og for samfunnet. Vi vet at jo lenger en person er borte fra arbeidsmarkedet, jo vanskeligere er det å få fotfeste igjen. Derfor jobber Nav for å få arbeidsledige i jobb så raskt som mulig, sier hun.

Ut i jobb

De aller fleste som blir arbeidsledige klarer å finne seg en ny jobb i løpet av relativt kort tid, men en del trenger også bistand fra Nav.

– Når vi kaller inn til møter, tilbyr arbeidsmarkedstiltak eller har en jobb den arbeidsledige kan få, forventer vi at vedkommende takker ja. De aller fleste gjør det, men noen foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger. Det kan vi ikke akseptere, og utfallet kan bli at vi stanser utbetalingen av dagpenger i en periode, sier Olsen. (ANB)