Slik tenkte nok Knut Enger da han i desember i fjor troppet opp på teknisk avdeling i kommunen med en søknad om å få sette opp en garasje.

For Enger skulle det vise seg at det langt fra var så enkelt. Han bor i et såkalt LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv), og da er det strengere bestemmelser for hva som kan bygges enn om man bor i et regulert boligområde. Etter mye somling på teknisk avdeling kom det i april i år opp en sak i utvalg for teknikk og utvikling hvor rådmannen gikk inn for at Enger skulle få tillatelse til å sette opp garasjen han har søkt om. Med forbehold om godkjenning fra regionale myndigheter ble dette vedtatt med fem mot fire stemmer i utvalget.

Da trodde Enger at alt var i orden, men det var det ikke. Fylkesmyndighetene gjorde kommunen oppmerksom på at Enger bor i et område som består av kvikkleire. Dette visste ikke Enger, og kommunen gjorde ham ikke oppmerksom på det. Enhetsleder Tore Hauger sier det er byggherren selv som er ansvarlig for å vite om man bor i et område med kvikkeleire.

I kartleggingen av kvikkleireområder i Enebakk som kommunen fikk fra Norges vassdrags- og energiverk (NVE) i 2006 står det beskrevet fem områder som er plassert i høyeste faregradklasse. Ett av dem er området der Enger bor. Det burde være en smal sak for kommunens administrasjon å ha oversikt over områder som er utsatt for kvikkleire i Enebakk. Det kan ikke forventes at en vanlige innbygger skal kjenne til innholdet i denne rapporten.

For Enger haster det å få søknaden behandlet på nytt i TEK, men i følge Hauger mangler de et lite skriv fra ham før det kan skje. Det synes som kommunen har ytt svært lite for å hjelpe Enger til å få fremdrift i saken. En slik service kan ikke Enebakk kommune være bekjent av.