Dot Elisabeth Bergh hadde en interessant historie å fortelle om sin iver for sporten. Hun har hatt Cerebral parese med nedsatt hørsel hele livet. Hun forteller at hun begynte i -86 og var aktiv i ti år. Deretter fikk hun barn, og begynte som aktiv igjen i 2009, i en alder av 50 år.

Hvorfor er vannskisporten så bra for henne? Jo, hun sier det gir henne en utfordring og energi til å mestre sin egen funksjonshemming. Å stå på vannski gjør godt for balansen og musklene generelt. At Dot synes det er kjempegøy er også flott, hun sier hun har fått dilla igjen, men vi skjønte at det er opplevelsen av mestring det egentlig handler om.

Glenn Poulsen er delvis lammet og har nedsatt funksjon i begge ben, og også en nerveskade i ben og rygg. Han må bruke rullestol. Slik ble det etter at han ble truffet av lynet i 2002. Han bruker også idretten for å lære seg mestring og til å nå nye mål. Han sier at leveregelen er «jeg vil som jeg vil», og det han vil det går han for.

Å høre disse to flotte representantene for idretten her i Enebakk gjør inntrykk. De snakker om formen og resultatene akkurat som sine funksjonsfriske klubbkamerater, men etterlater et inntrykk av en sterkere individuell fokus. Glenn kommer neppe til å matche Christer Antonsen i hopp på sin sitski, men hans prestasjoner på vannet er like store. Sitski-hopping kommer til bli en realitet snart, det er den riktige teknikken Glenn venter på. Vi gleder oss!

Vi skal prøve å tenke oss bedre om av og til når vi bruker vår funksjonsfriske kropp og hode til våre daglige gjøremål, uten å gi noen av delen særlig utfordring.Det er ingen selvfølge å være frisk, som vi alltid sier til oss selv, uten at vi helt forstår alternativet.

Dot og Glenn viste oss en bevissthet omkring sine handicap og en viljestyrke vi ikke kjenner. Vi ønsker begge lykke til videre i Enebakk Vannskiklubb.