En hyggelig tur til StrEIFinn endte med at vår sønn skadet seg stygt i en akeulykke. Det gikk ut over hodet, og det var alvorlig. Vi ble sendt til Ahus, men derifra videre til Ullevål sykehus for operasjon. Noe av det verste vi som foreldre kan oppleve var et faktum. Ingen kunne gi oss garantien vi så gjerne ville ha; om det kom til å gå bra. Hvordan dette er å oppleve lar seg ikke beskrive. En slutter å leve – går over i en slags «bobleekistens» der man føler seg aldeles maktesløs.

Nå er vi hjemme igjen, skrevet ut fra sykehus med en gutt som er akkurat som før ulykken! Takk og pris!! Med den skaden er det bare et under. Vi må ha hatt englevakt!!! Og med fantastisk dyktig ambulansepersonell, nevrokirurger, nevrologer og sykepleiere på jobb gikk dette bra tross alt! Den store utfordringen nå blir å holde han rolig nok en stund fremover. Gutter er gutter, og vil jo gjerne ut og herje i snøen. Akkurat herjing må nok vente ei stund, men sakte men sikkert skal hverdagen komme tilbake med skole, lekser, aktiviteter og lek. Og det har vi tro på at kommer til å gå kjempefint.

Hovedgrunnen til at vi ønsker å skrive dette innlegget er å få takket en hel masse flotte mennesker! Det skal sies at når noe slikt rammer en er det absolutt godt å bo på Flateby. Bygda vår vokser seg større og større for hvert år, men Flateby har heldigvis ikke blitt så stort at en har sluttet å bryr seg om hverandre. Det er i en slik situasjon en virkelig ser hvem en har rundt seg! Vi skulle gjerne nevnt navn på alle dere som virkelig har stilt opp for oss, men med redsel for å glemme noen lar vi det være, og håper dere alle tar det til dere likevel. Først og fremst en inderlig stor takk til alle dere som var tilstede når ulykken skjedde, og for at dere gjorde som dere gjorde. En tenker – og handler - ikke helt rasjonelt selv når noe slikt skjer med ens eget barn...

Hjertelig takk til dere som tok dere av ei redd lillesøster når ulykken skjedde og til dere som passet henne i dagene som fulgte. En kjempestor takk til deg som passet hunden vår en hel uke i strekk, og til alle dere som har tilbudt dere å hjelpe oss med hva det måtte være. Og ikke minst; tusen takk for alle meldinger, telefoner og hilsener! Telefonene våre svømmer over av bekymrings- og god bedringsmeldinger fra familie, venner, naboer, kollegaer - ja til og med mennesker vi egentlig ikke kjenner så godt bryr seg virkelig!

Og takk til alle barna som viser sånn omtanke! Vi har fått store bunker med tegninger og hilsener fra barna i klassene til begge ungene våre, og fra barna på SFO på Hauglia. Så takk til dere som styrer barnas skoledag, for at dere setter av tid til dette! Vi setter enormt stor pris på all omtanken vi alle har blitt vist disse ukene. Det varmer veldig, så tusen hjertelig takk alle sammen!

Til slutt en oppfordring:

Ikke pakk barna inn i bomull, men ta forhåndsregler. Bruk hjelm!

Det skjer så innmari fort en ulykke som kan snu opp ned på livet.

Mange takknemlige hilsener fra

Markus, Ine, Dag og Hilla.