Stedet du kom til var uoversiktlig, så du hadde to valg... vente 5 sekunder slik at du fikk oversikt til å kjøre forbi... eller satse på at det gikk greit. Hva gjorde du? Jo, du kjørte forbi. Så du etter da du passerte om det gikk bra? Så du i speilet etter at du hadde passert? Så du at det bare var tre av guttene som da satt på syklene sine før du fortsatte kjøreturen din? Den fjerde mistet kontrollen på grunn av deg, og havnet i grøfta...Har du tenkt over det? Du som aldri stoppet og sjekket...

Dette skjedde torsdag i forrige uke. Fire skolegutter på vei hjem fra skytebanen i forbindelse med Mjær ungdomsskoles trivselsuke da de ble forbikjørt. Det var min sønn som havnet i grøfta. Begynner man å tenke, kan man si han var «heldig» da han «bare» fikk et veldig stort og dypt kutt i kneet. Ting kunne fort blitt mye værre enn et kne. For en gutt på knappe 13 ble det allikevel ganske traumatisk, og et slikt sår gir mye smerte, og har gitt gjentatte legebesøk for å sørge for at det går bra.

Derfor en påminnelse om hvilket ansvar man har i trafikken. Som bilist må man hele tiden følge med, vise ansvar, og ta hensyn til andre på veien. Ta avgjørelser. Her hadde det ikke trengt å skje noenting om sjåføren hadde ventet 5 sekunder. 5 sekunder !! Hvor mye tjener man på de sekundene? Tenk på det før du kjører forbi. Kan du vente, og heller unngå at det skjer noe, og du setter andre i fare ?!

Takken fra oss går til noen personer. Takk til bilisten som stoppet og spurte om sønnen min trengte å bli kjørt noe sted, og ikke minst takk til hun som stod der da jeg kom til stedet. Hun som stod og tok sykkelen med i bilen sin, og tilbød seg å kjøre den hjem slik at vi kom oss raskest mulig til lege. Jeg var nok litt oppskjørtet på tidspunktet, så fikk ikke takket ordentlig, og ikke vet jeg hvem du er, så Takk!

Det er godt å se at det fremdeles finnes noen som bryr seg !! Takk til kameratene som ble der til jeg kom fram, og takk til Mjær ungdomsskole som etter hendelsen har vist at de bryr seg!

Igjen - tenk deg om i trafikken - vi har ingen å miste!

Hilde Antonsen