Enkelt sagt er det valget mellom stillstand og fremdrift. Det kan vel være at jeg med dette ordvalget avslører meg som «fremskrittets» mann, men jeg ønsker på ingen måte å fremstille det som noe mer høyverdig enn stillstanden.

Jeg ser altså for meg at dersom vi ønsker å holde bygda/kommunen vår omtrent som den er i dag, så bør vi ikke gjøre noe. Vi vil da ha en hyggelig bygd, litt bortgjemt og intim på sitt vis. Hvis vi derimot ønsker utvikling, flere mennesker til Enebakk og større tilbud av arbeidsplasser, forretninger og aktiviteter, da må vi gjøre et radikalt grep; kommunen må deles i to! Den ene delen bør slås sammen med Ski/Follo og den andre bør slås sammen med Rælingen/Romerike.

Det finnes flere argumentasjonslinjer som leder frem til en slik konklusjon. La meg kort skissere noen av dem.

1) Enebakk kommune er i dag en kommune med to store ytterkanter (Flateby og Ytre Enebakk) og et lite midtpunkt (Kirkebygda). I Ytre Enebakk er det vel for det meste slik at vi har lite tilknytning til Kirkebygda og ingen tilknytning til Flateby. Jeg mistenker at det samme gjelder for folk på Flateby. På den annen side er det større tilknytning for folk i Ytre Enebakk til Ski på grunn av videregående skoler, handel og i noen grad arbeidsplasser. Igjen kan jeg ikke uttale meg om Flateby, men det skulle ikke forundre meg om de har det samme forholdet til Lillestrøm. Om vi delte kommunen i to, ville hver ytterkant bo i en kommune som tilsvarer den naturlig tilknytning.

2) Enebakk kommune er en fattig kommune og det har den vært i 20-30 år. Vi har ingen utsikter til å få høyere overføringer fra staten. Vi har ingen store utsikter til å få nye store næringsinntekter (tenk over at man ikke klarer å bygge ut et veikryss på Gran for å fremme utviklingen der), og om vi får noe økt innflytting, så vil det spises opp av økte infrastrukturkostnader. Alt ligger til rette for nye 20-30 år som en fattig kommune. Men om vi skulle dele oss så vil det nokså sikkert utløse statlige midler og vi kan ha et håp om å komme i en kommune som på sikt har større finansielle muskler til å ta løft som det å bygge en skole eller gjøre nødvendig infrastrukturoppgradering.

3) Fra statlig hold ønsker man større kommuner. Det gir ingen mening å ha en liten nabokommune til Oslo med 10.000 innbyggere, sett fra statlig hold. Skulle det bli tvangssammenslåing, kan vi jo i verste fall ende opp med en situasjon hvor hele kommunen blir slått sammen med enten Ski/Follo eller Rælingen/Romerike. Den av ytterkantene som da bli lengst unna kommunesentrum blir i så fall sittende med svarteper. En kontrollert deling av kommunen på forhånd avverger dette.

4) Fjoråret var preget (i alle fall her i Ytre) av en sak ang. storstilt utbygging på toppen av Våglia. Etter hvert kokte alt bort i kålen, for hør bare: Vi må bygge ny skole om vi får et såpass stort nytt felt. Men vi har ikke råd til skole. Vi må bygge nytt kloakkanlegg om vi skal bygge ut mer i Ytre, men det har vi da heller ikke råd til. Og skal vi få råd til det, må vi bygge ut så tett at det ikke blir det feltet vi håpet det skulle bli. Vi må bygge ny vei til dette feltet. Men kommunen må spare på alle kanter, så den vil foreslå å legge en vei rett igjennom Våglia, noe som fylkesmannen har innsigelser på. Sett utenfra virker uansett ikke veivalget å være fremtidsrettet. Saken viser, i alle fall for meg, at kommunen ender i en Catch 22. Den har rett og slett ikke midler til å gjøre noen store grep. Da blir det bare klatting, og vi ender opp med et Ytre Enebakk som blir en ti km lang tarm langs riksveien.

På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til at det beste er å dele kommunen. Enebakk kommune er utgått på dato, dette er nok innlysende for mange.

Men om folk flest ønsker å fortsette i dagens spor, så er det ikke noe galt i det – bare man vet hva det innebærer.

Jeg tror at en sammenslåing med Ski/Follo ville vært nokså gunstig for Ytre Enebakk, og det kan være at Flateby vil nyte godt av en nærmere tilknytning til Rælingen/Lillestrøm. Jeg har ikke plass til å gå inn på mulige gunstige effekter, men totalt sett så virker dette å være en fremtidsrettet løsning for de fleste av innbyggerne i Enebakk.

Morten Simonsen

Ytre Enebakk