Året var 1987, endelig var dagen kommet.
Fra Nordkjosbotn skole skulle 23 glade og spente elever dra på Sappen leirskole. En hel skoleuke uten mamma og pappa, ikke rart det kriblet av forventning. Vi følte oss riktig store, ja nesten som å være «voksen».
På Sappen skulle vi bo sammen med tre andre på rommet, og måtte derfor klare å holde orden på klær og tingene våre. Mamma skulle jo ikke være der... Vi fikk også god lærdom av å ha ansvar og omsorg for hverandre, vise toleranse, kompromisse og ikke minst vise hensyn til de andre. «Trollet» som daglig ble delt ut til det rommet som hadde best orden, var selvfølgelig en stor motivasjons faktor.
Gjennom uka fikk vi opplevelser for livet. Vi lærte mye om naturens dyr og fugler, padle kano, lage bål som senere på kvelden ble et sosialt samlingspunkt. Dette med enten rå eller brente pinnebrød akkompagnert med gitarspill og allsang. Mange nye vennskap ble stiftet mellom oss og elever fra vår vennskapsskole, men nye vennskap innad i klassen ble også oppdaget. Mange fikk sitt første møte med den «ekte» kjærligheten, som innebar litt småkyssing og løfter om brevskriving da vi kom hjem.
Vi dro på tur med en følelse av å være nesten voksen, og sannheten var også at vi vokste mye på de opplevelser hvor vi måtte samarbeide, samt utfordre oss selv. Det å rappellere ned fjellsider kun sikret av en medelev, ta seg over fossende juv med sekk på ryggen, rollespill om førstehjelp og hinderløype som bare lot seg forsere ved hjelp av godt samarbeid.
Etter nå 23 år tenker jeg tilbake på leirskoleuka som en opplevelse som jeg aldri ville vært foruten. Jeg er nå selv mamma til to, og har et inderlig ønske om at de også skal få muligheten til å få de opplevelser og erfaringer og se tilbake på. Min bønn går derfor til politikerne; vær så snill gjeninnfør leirskolen til alle barna ved Enebakkskolene !
May-Ellen Borge,
mamma i klasse 2A ved
Ytre Enebakk skole