I 1996 kom forslag om en turvei mellom gårdene Ekeberg og Børter.
Børter sa OK (Brev av 9. jan. 1997). Kommunestyret var for.
Istedenfor å lage vei anbefalte rådmannen folk å gå over gårdsplassen på Børter (Komposten, nr 2 1998).
I 2002 foreslår Børter å bekoste deler av en turvei til Børtervann som stryker rett nord for gårdsbebyggelsen (Enebakk Avis 19. sept). Ordfører Jorunn Buer er positiv. Rådmannen kaller forslaget for «vås» og vil ha ferdselen over tunet (Enebakk Avis 26. sept).
I 2007 vedtar kommunestyret at forslaget om turvei fra 1996 skal flyttes til innmarka på Børter. Børter protesterer på bruk av innmark.
I 2009 foreslår kommunen, at før veien over innmarka på Børter anlegges, skal det lages to andre atkomster til Børtervann. En på nordsiden over Kølabånn og gjennom Børterskogen, og en på sydsiden over Ekeberg. Det foretas befaringer 20. august og alle parter blir enige der og da. Det eneste som har skjedd er at Børter har kostet på kr. 50.000,- og gjort ferdig sin del av turveien.
I april 2010 truer kommunen med å erklære gårdstunet på Børter for utmark. Et merkelig vedtak som vil ødelegge for alle parter.
For å unngå dette tilbyr Børter å anlegge og bekoste den turveien utenom gårdstunet på Børter som kommunen har vedtatt i kommuneplanen av 2007. Betingelsen fra Børter er å bruke minst mulig innmark og et samarbeid med kommunen om at turveien skal brukes.
Kommunen svarer på tilbudet ved å vedta at det er fritt fram for ferdsel gjennom gårdstun, hustomter osv. på Børter. Tilbudet fra Børter om å bygge en vei utenom blir overflødig og bare latterlig.
Det er fjerde gangen kommunen har manøvrert slik at de får gårdstunet til å stå igjen som det eneste alternativet til turvei.
Alltid har kommunen sagt at atkomst til marka og atkomst til Børtervann er målet. Når de får muligheten servert er det alltid gårdstunet og bebyggelsen de skal ha.
Alle forslag til turveier over Børter som går utenom gårdstunet, har Børter sagt ja til. Den sannheten burde Enebakk Avis ha fortalt sine lesere, siden Enebakk Avis er så interessert i saken.
Chr. Oppegaard