Den stod på en kamerats eiendom, og han ville ha den fjerna. Etter noe detektivarbeid fant jeg ut at hengeren var stjålet for ca 10 år siden. Jeg ringte Biltilsynet, og fikk opplysninger der som gjorde at jeg fant tidligere eier. De hadde fått oppgjør for dette mange år tilbake, og ba meg ringe deres forsikringsselskap for om mulig få kjøpt hengeren derfra.

Jeg ringte da Gjensidige, som var selskapet som hadde hatt forsikring av henger, samt Enebakk lensmannkontor. Dette var en 1990-modell henger, og personen i forsikringsselskapet skulle sende ut en takstmann for å taksere hengeren.

Ca 2 uker gikk, ingen takstmann kom. Jeg «purra» dem 3-4 ganger før det skjedde noe som helst. Hengeren hadde for lav verdi til at de prioriterte å sende takstmann ut hit bare for det. Men tilslutt dukka han opp, og hengeren ble taksert, bilder ble tatt og jeg venta spent på hva jeg måtte gi for den. Det ble vel egentlig ikke sagt rett ut at jeg skulle få kjøpt den, men alt virka jo slik. Etter nok en uke ringte takstmannen meg og fortalte at jeg IKKE fikk kjøpt den. Hans sjef, skadesjef i Gjensidige, hadde nekta i følge deres praksis/retningslinjer. Jeg ringte da vedkommende for om mulig endre denne beslutningen, men den gang ei.

Først er hengeren vurdert så lite i verdi at man ikke prioriterer å sende noen ut hit for takst, så plutselig er det byråkrati og bla bla som gjelder.

Ok jeg tok denne beslutningen til etterretning, og kjørte hengeren tilbake dit den ble funnet. Nå er det blitt slik at jeg «trues» med anmeldelse for å ikke si hvor hengeren står. Takstmannen har ALL info om hengeren og hvor den befinner seg. De er IKKE i stand til/gidder ikke å bruke deres informasjon for å finne hengeren selv. Ok, jeg kunne vel ha båret dem dit, men nå er jeg blitt så provosert av trusler at det er helt uaktuelt.

Arnt Ralle