Enebakk Avis har i flere utgaver bidratt med «skrytestoff» om det nye bygget på Ignagard. Ja, det er blitt flott der, og honnør til alle som æres bør i den sammenheng! Men, ja, for det er et stort MEN opp i det hele.

Ignagard er blant annet ment å skulle være et permanent hjem for de av våre eldre som ikke lenger kan klare seg selv hjemme. Deriblant også mentalt svært «oppegående» mennesker, som på grunn av sine fysiske lidelser/handikap ikke lenger er i stand til å klare seg selv.

Men hva skjer innenfor de nye veggene, og bak fasaden? En av mine bekjente har hatt sitt hjem der i mange år, et lite rom som var et hjem, fordi hun fikk innrede rommet sitt med noen av møblene sine, pyntetingene sine og noe få andre personlige ting.

Da nybygget kom, ble «hennes» avdeling omgjort til korttidsavdeling, og hun måtte motvillig flytte over i den nye fløyen. Som om ikke det var nok, ble hun nektet å få med seg møblene sine og andre private ting som nettopp gjorde rommet til et hjem! Og det var ikke på grunn av plassproblemer. Bare noen bilder fikk hun lov til å ta med seg. Resten måtte kjøres på lager av pårørende.

Hun hadde bedt innstendig om å få beholde møblene/tingene sine i det nye rommet, men var gang på gang blitt avfeid med et nei. Etter å ha besøkt vedkommende i hennes nye «hjem» må jeg si at «hjemmet» var ribbet for alt som ga det «sjel» og personlighet. Det var et utpreget institusjonsrom.

Jeg finner det ikke for sterkt å karakterisere dette som regelrett maktmisbruk overfor et hjelpløst, hjelpetrengende menneske.

Vil pleie- og omsorgssjefen på vegne av Enebakk kommune virkelig være bekjent av å utøve denne type overgrep mot våre eldre?

Slik jeg ser det, representerer dette en skamplett på Enebakk kommunes «eldreomsorg». Jeg utfordrer pleie- og omsorgssjefen til umiddelbart å gripe inn i saken!

Jeg ønsker også å utfordre pleie- og omsorgssjefen i forhold til følgende forhold ved Ignagard som jeg finner til dels svært kritikkverdig:

1. Undertegnede er pårørende til en som har avlastningstilbud ved Ignagard. Hver gang vi kommer til avlastningsuke er det et problem for personalet å skaffe alarm, og personalet er like fortvilet som oss pårørende. Ja, vi kjenner begrunnelsen: Rommene som brukes til to-mannsrom var i utgangspunktet tenkt som en-mannsrom, derfor er det bare en alarm til hvert rom. Dette er regelrett uforsvarlig! Og det er ikke godt nok å gi vedkommende en messingbjelle som kanskje høres av noen. Hva sparer ikke Enebakk kommune på å stue sammen to personer på et enkeltrom? Burde ikke alarm til alle være et minimumskrav?

2. Som pårørende til en mentalt oppegående avlastningstrengende føler jeg det problematisk og svært utilfredsstillende at man ikke har mulighet til telefonkontakt i avlastningsperiodene. Dette på grunn av at beboerne ikke har tilgang til telefon med lydforsterker. Er det virkelig en uoverkommelig investering for Enebakk kommune å skaffe en slik til hver avdeling?

3. Fysisk og psykisk aktivitet er viktig for oss alle. Også for våre eldre. Burde det ikke være et aldri så lite tilbud om ledet aktivitet/trim i hvertfall minimum en gang per uke? Det er svært lite tilfredsstillende for mentalt oppegående mennesker å bli tilbudt ren «oppbevaring»!

4. Når våre eldre får fast plass på institusjon, mister de retten til TT-kort. Jeg er klar over at dette er en sak for fylket, men det fortoner seg som ganske meningsløst at man blir fratatt enhver mulighet for å kunne ta seg ut fra institusjonen (uten ved pårørendes hjelp). som om man for all fremtid ikke lenger har behov for å «smake litt» på verden utenfor...

Hva kan gjøres for å endre på dette?

Jeg understreker sterkt at dette ikke er ment som en kritikk av personalet ved Ignagard! De gjør en kjempejobb, og fortjener virkelig ros. Positive, blide og hjelpsomme som de alltid er.

Jeg oppfordrer med dette pleie- og omsorgssjefen i Enebakk, og eventuelt andre som er ansvarlige, til å gi meg gode, tilfredsstillende svar på mine betenkninger og min kritikk.

Av hensyn til de involverte eldre ønsker jeg ikke å sett mitt navn under dette innlegget i avisen. De er ikke engang kjent med at jeg skriver dette. Mine synspunkter står ene og alene for min «regning».

Kopi av innlegget er imidlertid sendt pleie- og omsorgssjefen i Enebakk undertegnet med fullt navn og adresse.

Tillegg:

Jeg utfordrer Frivillighetssentralen og andre frivillige organisasjoner til å vurdere hvorvidt de har noe å bidra med for å gi våre eldre på institusjon en mer meningsfylt hverdag.

Jeg oppfordrer dessuten alle innbyggere i Enebakk til å bidra til en skikkelig debatt om temaet «Eldreomsorg; verdig liv eller oppbevaring?»

Med hilsen NN