Økt nedbørsmengde + leiruttak = rasfare?

Etter en sommer med det man absolutt kan kalle ekstra store nedbørsmengder gjør en seg uvilkårlig noen tanker om det omdiskuterte, eventuelle leiruttaket på Skøyen/Rustad.

Publisert 13.08.2007 kl 12:43 Oppdatert 13.08.2007 kl 12:43

Tips en venn på e-post:



Konsekvensutredningen som Asplan Viak har laget for Maxit Leca nevner kun lokale klimaforandringer som følge av uttaket (økt vind på grunn av hogst og senking av bakkenivå, kaldere om vinteren etc.).

Men det sies ingenting om konsekvensene av den globale klimaendringen, som vi idag vet at vi ikke kommer utenom, uansett hvilke tiltak verdens regjeringer setter igang.

I det hele tatt fokuserer konsekvensutredningen bare på konsekvensene av at alt blir ved det gamle, som når de regner i forhold til trafikkøkning og takt på uttaket. Dette er blitt påpekt. Og det samme gjelder altså klimaet.

For tiden pågår et stort, internasjonalt forskningsprosjekt om Norge. Prosjektet heter PLAN, som står for «The Potentials of and Limits to Adaptation in Norway». Det handler om klimatilpasning - og de sosiale mekanismene som muliggjør eller ikke muliggjør omstilling til et endret klima.

Norge er blitt valgt som studieobjekt fordi Norge er et land som har teknologi, økonomi og ressurser til å omstille seg og få det beste ut av økte vann- og nedbørsmengder, høyere temperaturer og et høyere havnivå.

Spørsmålet er om vi gjør det. Prosjektet løfter klimaendringen fra et naturvitenskapelig plan opp til et samfunnsvitenskapelig plan og ser på hvordan ulike interesser, mål og prioriteringer både i lokalsamfunnene og nasjonalt hindrer eller muliggjør denne tilpasningen.

Prosjektet har sitt hovedsete ved Universitetet i Oslo (institutt for sosiologi og samfunnsgeografi), men omfatter også norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), norsk metereologisk institutt, Universitetene i Tromsø og Bergen, senter for klimaforskning, Fridtjof Nansens institutt, såvel som tunge klimainstitusjoner utenlands, som Tyndall Centre or Climate Change Research i Storbritannia og National Center for Atmospheric Research i USA. Resultatet av denne forskningen vil være viktig for verdenssamfunnet.

Da reinen forsvant nordover i steinalderen, dro folk etter reinen istedet for å begynne å spise elg. Er vi like lite fleksible overfor forandringer idag?

Mot denne bakgrunnen er det interessant å se at konsekvensutredningen for Maxit Lecas leiruttak slett ikke tar høyde for eller nevner økte nedbørsmengder.

Hadde den gjort det, så hadde det vel stått et sted. Det er også interessant at ingen politikere tenker tanken at et 15 meter dypt hull på toppen av raviner kan føre til ras ved mye regn.

De tenker ikke tanken - selv om Enebakk med sin leirgrunn har rike tradisjoner når det gjelder ras i ravinelandskap. Bare spør de som bor i Dalefjerdingen.

PLAN kan man lese mer om på UiO sine hjemmesider.

Esther Reiss, Yttrebygda.

På forsiden nå


...

Pass opp for elgen

Skiltet om elgfare står der av en god grunn. Her er rådene for å unngå katastrofen.

...

Egen hund en helg?

Oslomarka trekkhundklubb inviterer ungdommer.

...

Biljakt innom Flateby

Ble stanset av politiets spikermatte.

...

Blitt bedre for brukerne

Slik oppsummerer enhetslederne i Familiens hus.